Bling-ready kven. Se tegningen i sin helhet nederst i saken. (Tegning/piirustus: Wilfred Hildonen)

 

JA TIL MER KVENSK BLING

Dåpen av 5 kursbygde elvebåter samlet i høst utrolig mye folk ved Lakselvas bredd. Folkefesten i Porsanger viste elvebåtens særlige plass i kvenske og norskfinske hjerter; elvebåten er en sterk, rustikk og meget bruksnyttig markør for kvensk og norskfinsk kultur.

Kvenene har heist sitt flagg med det gule og røde rosemotivet mot mørkeblå bakgrunn, og med på kjøpet etablert kvenske farger og fargekombinasjoner. Kvensokken tøflet inn i bildet for noen år siden, det er produsert ulike T-paitat med løyelig tekst som «God save the Qven,» og vi har sett en stilig caps påtrykt den nevnte blomsten.

Stort lengre er ikke lista over kvenske kulturmarkører, og parallelt med den «varme kvenske vinden» som hevdes feie landet, øker det praktiske behovet for – folkelig sagt – kvensk bling.

Naturligvis har vi også kvendrakten. Staser du deg inn i den, trenger du knapt mer pryd for å vise din kvenske sympati og tilhørighet. Problemet er at dagene er få hvor full mundur er ok. Hva vi trenger, er kvendrakten «light» og enkeltplagg og tilbehør for hverdagsbruk.

Det er riktig å vise respekt for flagg og øvrige symboler for menneskers nasjonale- eller minoritetsmessige tilhørighet. Samtidig er flagg og symbolikk logo for nevnte tilhørighet. Vil man ut med sitt produkt eller budskap, er logoens umiddelbare gjenkjennelse en nøkkel. Flaggmotiver og symboler løsrevet fra høytidelig sammenheng er ikke i seg selv mangel på respekt, spørsmålet er hvordan de brukes. Det norske flagget er en sterk logo for merkevarer knyttet til polar naturbruk, du møter det i velutstyrte sportsbutikker verden over. Uverdig? Tja. God logo? Ja.

Så kan man spørre; i forhold til et typisk firkantet flaggmotiv, var en rund rosefigur et godt valg av kvensk logo? Vi mener det. Absolutt. Faktisk et klokt valg. Det avgjørende er om man evner å få denne ukjente blomsten til å, vel, blomstre – til å bli en ekte Kvenrose som florerer på luer, votter, vester, slips, kjoler, sekkelokk, snowboard – og som gjenkjennes med et aha over alt.

Ruijan Kaiku vil denne høsten etterlyse flere kvenske kulturmarkører fra leserne. Hvem kan strikke, sy eller på annet vis produsere spenstige ting med sterk kvensk assosiasjon? Et eksempel kan være ullgenseren med elvebåtmotiv, samt innslag av farger og mønstre egnet til å vekke kvensk gjenkjennelse og anerkjennelse.

Vi krysser fingre for mye privat initiativ og god fantasi, der målet er å fremme det vi oppfatter som viktig og riktig her i livet. Kvensk, norskfinsk, samisk eller norsk; vi er alle deltakere i et mas om oppmerksomhet. Enten vi vil det eller ei.

 

TARVITTEMA KVÄÄNITAVARAA

Porsangissa oon ollu venheenrakenuskursi missä tehthiin viisi venettä. Venheitten kastamisjuhla oli Lemmijoven rannassa pari viikkoo aikkaa. Siitä tuli suuri kansanjuhla missä saatoima nähđä kunka erityinen paikka jokivenheelä oon kainulaisten ja ruijansuomalaisten syđämiissä. Jokivenet oon meile vahva ja selkkee ja oikkein hyöđylinen kulttuurimarkkööri.

Met olema valinheet ittele flavun missä oon keltainen ja punainen ruusufiguuri tummansinisellä pohjala. Niistä oon samala tullu meiđän färit. Kväänisukka tossutteli kuvhaan muutampi vuosi aikkaa, se oon tehty erilaissii t-paitoi («God save the Qven») ja fiinii käpsii missä kvääniruusu oon präntättynä.

Lista ei ole juurikhaan pitempi. Se väitethään ette lämmin kväänituuli oon alkanu puhaltelemhaan koko maassa ja se oon tuonu uuđen tarpheen: Met tarvittema kaikenlaista tarpheelista ja vähemän tarpheelista kväänitavaraa.

Oonhan meilä tietenki kväänipuku. Sen selkkeemppää markköörii sie et tarvitte, ko sinula oon se päälä, se näyttää kuka sie olet ja mihin sie kuulut. Probleemi oon tyhä se ette kväänipukkuu ei saata käyttäät niin ushein. Met tarvittema monenlaissii eri vaattheita mitä saatama käyttäät arkipäivinä.

Halluuma pittäät arvossa flakui ja muita kansalissii ja minoriteettimarkkööriitä. Mutta flaku ja logo oon kuitenki kaikkiin selkkeimät symboolit. Tunnettu logo oon avvain. Flakui ja muita arvokkhaita symbooliita käytethään ushein aivan irti siitä mihiin net kuuluthaan. Oonko se oikhein? Oonko se kunnioittaavaa? Ruijan flakkuu käytethään mailman ympäri logona merkkivaatheissa mitä tarvithaan ulkona arktisessa ja polaarissa luonossa. Ilman respektii? Tjaa. Hyvä logo? Joo.

Melkkein kaikki flakut oon neliskulmaiset. Saatama kyssyyt: Oonko ymmyrkäinen ruusuhaamu hyvä valinta? Met meinaama ette se oon sekä hyvä ette viisas valinta. Tärkkein kysymys oon: Saamako tämän koko vierhaan ruusun kukkimhaan niin ette siitä tullee oikkee Kvääniruusu minkä met saatama ommela lakkhiin, vantuihiin, västhiin, slipshiin, kleninkhiin, säkkhiin, lumilauthaan – ja minkä kaikki tunnethaan paikala joka paikassa?

Ruijan Kaiku pyyttää tänä syksynä lukkiijoita hunteeraamhaan minkälaissii kväänin kulttuurimarkkööriitä saattais olla. Kuka saattaa kuttoot, neuloot eli jollaki toisela tavala tuottaat tavaroita missä näkkyy ette net liitythään kainulaishiin ja kväänikulttuurhiin? Villapaita missä oon jokivenheen kuva eli joku muu figuuri minkä färit, malli ja mönsteri paikala liitethään meihiin?

Kryssäämä sormet ja toivoma ette ihmiset innostuthaan. Mooli oon eđesauttaat tärkkeetä ja oikkeeta assiita. Kaikki met – kväänit, ruijansuomalaiset, saamelaiset ja ruijalaiset – kilppailemma ette meiđät nähtäis. Halluuma sitä eli ei.