Et hyggelig minne fra symposiumet om veving. Fra venstre ser vi William Riedlinger, foredragsholder Camilla Honkainen-Miller, Magnhild Peggy Jones Gilje, foredragsholder Helga Vara og Kim Sølve Jacobsen. (Foto: Privat/Kim Sølve Jacobsen)
«Husflidsmiljøet er et eksempel til etterfølgelse når det gjelder å inkludere nasjonale minoriteter som en likeverdig del av fellesskapet.» Reisebrev fra foredragsholder Helga Vara etter et nylig avholdt folkesymposium om tradisjonell veving.
Helga Vara
I dagene 15. og 16. november gikk arrangementet «Grind-Støre-Stol: Eit folkesymposium om plukkeband» av stabelen på Raulandsakademiet i Telemark. Dette var en fagsamling arrangert i samarbeid mellom ansatte ved Universitetet i Sørøst-Norge Rauland, Norsk Håndverksinstitutt og Norges Husflidslag, og omhandlet videreutvikling og bevaring av båndvevtradisjoner fra store deler av Norge.
Blant bunadstilvirkere, universitetsansatte, husflidskonsulenter og bygdelagsdamer satt det to spesielt spente deltakere. For da det første (av forhåpentligvis mange) folkesymposium gikk av stabelen, var to av de inviterte foredragsholderne utøvere av käsityö. Skogfinske Camilla Honkainen-Miller driver vevstua Kielo. Hun demonstrerte og foreleste om båndvev i skogfinske miljø, og undertegnede fikk mulighet til å snakke om revitalisering av kvensk tihta/grindvev.
Helga Vara står på for kvensk håndverk, käsityö. Og for Norske kveners forbund hvor hun er styremedlem. Her ser vi henne holde foredrag på arrangementet i Telemark. (Foto: Camilla Honkainen-Miller)
I salen fikk vi begge tydelig erfare at det norske kunsthåndverksmiljøet er preget av stor kompetanse, åpenhet og vitebegjær. Som utøvere av tradisjonsbåren kunnskap ble representanter fra de finsk-ugriske minoritetsmiljøene invitert inn som en selvsagt og velkommen del av fellesskapet, der både likhetstrekk og særegne elementer ved käsityö ble møtt som en naturlig del av den dyrebare immaterielle kulturarven i Norge.
Dette står i skarp kontrast til hvordan minoritetsmiljøer tidligere har blitt bragt til taushet, og i hvert fall denne kvenen følte at ryggen rettet seg veldig. Denne typen møter med de nye realitetene viser at vi alle er en ønsket del av fellesskapet, og vi har noe verdifullt å bidra med på Norges vei inn i fremtiden.
Deltakerne fra sørlige deler av landet uttrykte forståelse for den sorgopplevelsen som den arktiske befolkningen erfarerm etter det omfattende tapet av materiell kulturarv på 1900-tallet. Dette i tillegg til at flere kom med innspill på hvordan utfordringer tilknyttet kvensk revitalisering kan løses, gitt situasjonen.
Da programmet søndag gikk mot slutten satt både kvenen og skogfinnen igjen med masse ny kunnskap om båndvev, og ikke minst, ny giv for å løfte käsityö videre. Arrangementet står i ettertid fram som en demonstrasjon på hvordan et forsonet samfunn kan se ut. Ikke bare er dette mulig, men kulturaktører i Norge som helhet kan aktivt ta initiativ til å støtte de nasjonale minoritetene på veien dit.
Arrangørene Kim Sølve Jacobsen, Magnhild Peggy Jones Gilje og William Riedlinger stod som vertskap for et utmerket kulturmøte, som også kan bli springbrett for videre revitalisering.
Nå blir neste steg å arrangere et eget folkesymposium om käsityö!
