Kong Harald holdt nylig en tale, overrakt av ansvarlig statsråd, i forbindelse med den nylige åpningen av Sametinget. Her i forbindelse med talen han holdt under sommerens besøk i Paatsivuono/Balsfjord. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Departementet med ansvar for politikken overfor kvener, står fast ved at kun samer og nordmenn var «folk» da den norske stat ble grunnlagt.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Under den nylige åpningen av det 10. Sametinget ble det i Kongens tale gjentatt at: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn.»
«Gjeldende politikk»
Ruijan Kaiku har i den forbindelse stilt oppfølgende spørsmål ved denne formuleringen. Dette også med tanke på hvordan det kvenske folk inngår i forståelsen av Norges historiske grunnlag.
I en henvendelse til Slottet spurte vi hva Hans Majestet legger i ordene «grunnlagt på territoriet til to folk», og om Kongen mener at dette territoriet ikke tilhørte flere folk, underforstått også kvener, på det tidspunktet staten ble grunnlagt.
Pressekontakt ved Det kongelige hoff, Sara Svanemyr, viser imidlertid til Kommunal- og distriktsdepartementet.
Det er de som har ansvar for blant annet politikken overfor samer og nasjonale minoriteter, herunder også kvenene, i Norge.
«I likhet med at trontalen som Kongen fremfører i Stortinget overrekkes Hans Majestet Kongen av statsministeren, overrekkes talen i Sametinget til Kongen av ansvarlig statsråd, som et tegn på at denne kun leses opp av Kongen og uttrykker gjeldende politikk», skriver Svanemyr i en e-post.
Ulik oppfatning
«To folk»-utsagnet står i kontrast til kvenenes største forbund, Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, sin historieforståelse.
For kun et par måneder siden sendte forbundet innspill til ny Kulturmiljølov, der de spesielt pekte på følgende:
«Kvenene er et opprinnelig folk innenfor de norske statsgrensene med tilstedeværelse i landet før statsgrensene ble satt. Det er derfor ikke riktig å omtale den kvenske folkegruppa som innvandrere eller innflyttere. Disse begrepene må erstattes med en ordlyd som er i samsvar med at kvenene er et opprinnelig folk i landet. Dette vil være i tråd med Sannhets- og forsoningskommisjonens faktagrunnlag, analyse og anbefaling.»
Les også: Høringsfrist i dag: NKF retter pekefinger mot lovutvalget
Dette bekrefter langt på vei nestleder i Norske kveners forbund, Rune Sundelin, overfor Ruijan Kaiku.
Rune Sundelin, her i Oslo i forbindelse med Stortingets behandling av kommisjonsrapporten i november 2024. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Han sier at det de kommuniserer er at kvenene er et opprinnelig folk som har vært på Nordkalotten i mange hundre år, og innenfor de norske statsgrensene før de ble satt.
Han vil ikke si så mye om «to folk»-utsagnet.
– Det bygger trolig på grunnlovens paragraf 108, men vi jobber ikke med grunnlovsrevisjon for tiden. Det kan bli en sak i framtiden, sier han.
Paragraf 108
Den 15. mai 2023 vedtok Stortinget å grunnlovsfeste samenes status som urfolk gjennom endring i Grunnloven § 108.
Lovdata skrev i den forbindelse: «Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1990 og anerkjente dermed samene som urfolk. Tilslutningen bygde på at staten Norge er etablert på territoriet til både samer og nordmenn. Begge folk hadde tilknytning til Norges landområder før de nåværende statsgrensene ble etablert.»
Før endringen lød paragrafen slik: § 108. Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Etter endringen lyder den slik: § 108. Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Kilde: Lovdata
For forbundet, sier han, er det bare viktig å få fram at kvenene var her før statsgrensene ble fastsatt.
– Hvorfor er det så viktig?
– For å vise at vi har vært her som minoritet i svært lang tid, med mange bosettinger i Troms og Finnmark, før 1751.
Grensetraktaten av 1751, også kalt Strømstadtraktaten, ble inngått mellom Danmark-Norge og Sverige da riksgrensen mellom Norge og Sverige ble fastlagt.
Stadfester urfolksstatus
Etter forannevnte svar fra Slottet, sendte Ruijan Kaiku de samme spørsmålene videre til kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), som for øvrig selv var til stede i Kaarasjoki/Karasjok da Kongen holdt den nevnte talen.
Bjørn Olav Megard. (Kuva: Trond A. Isaksen/KDD)
Det er imidlertid ekspedisjonssjef Bjørn Olav Megard i avdeling for urfolk og nasjonale minoriteter som uttaler seg på vegne av departementet:
Han sier at formuleringen «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn» har vært uttalt av Kongen og regjeringen en rekke ganger siden den ble brukt i Kongens tale ved åpningen av Sametinget i 1997.
– Formuleringen innebærer blant annet en stadfesting av at samene er urfolk i Norge.
Det betyr ikke, ifølge ham, at det ikke kan ha bodd personer med annen etnisk tilknytning i Norge da den norske staten ble grunnlagt.
– Men det er ikke rimelig å si at det bodde andre «folk» i området, sier han.
Ruijan Kaiku fulgte opp dette, med en ny e-post til departementet, der vi spurte når KDD da mener at kvenene ble et «folk.»
«Departementet har ikke tatt stilling til dette spørsmålet», lød svaret.
