Kine Anette Øien Gran var en av artistene som var med da den første kvenske poplåta, Kadonu loru (den forsvunne regla), ble spilt inn for 20 år siden. Den deltakelsen, sier hun, er hun stolt av. (Kuva: Villen Yttregaard Jakobsen)
Det er ikke bare kvenske språkstatus og Kvensk institutt som feirer 20 år i år. I 2005 kom også den første kvenske barnefilmen og poplåta ut.
Villen Yttregaard Jakobsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
— Det skulle lages en film om en forsvunnen regle.
Slik starter Kine Anette Øien Gran forklaringen på hvorfor hun, tilbake i 2005, var en av artistene som var med på å spille inn det som gjerne regnes som den aller første kvenske poplåta.
Alle som har sett barnefilmen Karine og den forsvunne regla / Karine ja kadonu loru, har i så måte hørt låta også.
— Regla var noe bestemora til Karine (den andre artisten, red. anm.) hadde, sier Gran.
Hun forteller at de som sto bak filmen ønsket seg en poplåt basert på nettopp den regla.
Ukedager og pølser
På spørsmål om hvordan prosessen med å lage en poplåt fra ei gammel regle var, svarer Gran slik:
— Vi var ikke så involvert i selve idemyldringa og hvordan det ble til. Vi fikk egentlig bare beskjed om at de ville lage en sang og ha oss i studio. Da var melodi, tekst og alt klart. Vi måtte bare øve.
Hun sier at det ble brukt en del tid i studio. Først i Lakselv, og så til Mosjøen for innspilling.
— Sangen handler om ukedagene og hvordan man lager pølse, ler hun.
Hør intervjuet med Gran i Ruijan radio:
Hun sier at låta fikk navnet Kadonu loru etter navnet på filmen. Det betyr ‘den forsvunne regla’.
— Husker du om det var vanskelig å skulle lære seg den kvenske sangteksten?
— Egentlig synes jeg ikke det var så vankelig, sier Gran.
Hun forteller at hun var med på andre musikkprosjekt også, da hun gikk på barneskolen.
— Vi sang veldig mye i vår kvenskundervisning, og jeg synes egentlig det var en veldig grei måte å lære på.
Her kan du få et gjenblikk med musikkvideoen (saken fortsetter nedenfor):
Vil du synge med?
Maanantaina makkarat vallaat (Mandag fyller man pølsene)
Tiistaina tikhuun tukkiit (Tirsdag trer man dem på en stokk)
Keskiviikkona keittäät (Onsdag koker man dem)
Tuorestaina tungan tukkiit (Torsdag fyller man kjesemagen)
Perjantaina perheele jakkaat (Fredag deler man dem til familien)
Lauantaina liemen lakkiit (Lørdag slurper man i seg buljongen)
Sunnuntaina suun pyhkiit (Søndag tørker man seg om munnen)
Stolt av det
Det har allerede gått tjue år siden utgivelsen, men Gran sier at hun fortsatt opplever å bli gjenkjent.
— Overraskende nok. Ikke av utseende, men hvis jeg for eksempel presenterer meg med navn, så får jeg av og til spørsmål om det var jeg som var med på å synge den låta, sier hun, og tilføyer:
— Og så er det faktisk flest barn som gjenkjenner meg.
— Hvilke tanker gjør du selv når du hører sangen nå, tjue år senere?
— Det er litt blanda følelser, ler hun.
Hun sier det er litt rart å høre henne selv synge, men sier at hun samtidig er stolt over å ha fått være med på å lage noe slikt. Ikke minst at det fortsatt blir brukt, både i undervisning og rundt omkring.
— Så jeg er også veldig stolt over å ha fått være med på det.
— Og så var det veldig gøy, både filminnspillinga og det å få være i studio, avrunder Gran.
I mammas fotspor
Vi tar med at Gran er mamma til lakselvjenta Alma Ovedie Øien Gran, kvenskeleven som Ruijan Kaiku skrev om ganske nylig.
Men ikke nok med det, 13-åringen er også én av ungdommene som var med på kvensk låtskrivercamp i Nordreisa nylig, hvis mål er at nye, kvenske poplåter snart får se dagens lys.
Les også:
- Journalist i denne saken, Villen Yttregaard Jakobsen, er 13 år og kommer fra Raisi/Nordreisa.
- Hun er en del av Ruijan Kaikus «Ung redaksjon» i prosjektet «Kvensk medietilbud for barn og unge», som er et tiltak for å styrke kvensk språk og identitet hos barn og unge.
- Prosjektet er støttet av Kulturdirektoratet.
