Mer enn hundre tilhørere var til stede da den svenske kirken leste sin unnskyldning. Blant dem Göran Fjällborg. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

– Hvis kirken fortsetter som den gjør nå, så kan dette bli kjempebra. Jeg er optimistisk til fortsettelsen, sier Göran Fjällborg. Han er leder for STR-RT og en av mange som fulgte Kihlangi-treffet.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

– Kirken har gjort et fantastisk arbeid. De har tatt sitt ansvar og medvirket til å gjennomføre dette på en svært bra måte.

Det sier Göran Fjällborg, leder for Svenske tornedalingers riksforbund – tornionlaaksolaiset. Vi møtte ham under temasamlingen i Kihlangi i september, og allerede da så han i stor forventning fram til det fjerde og siste treffet i «Askel sovinthoon – steg for forsoning.»

Ble riktig så bra

Det fant sted i oktober i Karungi. Både erkebiskopen samt kulturminister Parisa Lilejstrand var meldt inn. En gang på nyåret, lar Fjällborg oss vite, blir det også en større gudstjeneste rundt temaet, i Luleå stift. Med blant andre erkebiskopen og biskop Åsa Nyström til stede.

– Denne delen her i Kihlangi var riktig så bra, faktisk bedre enn jeg turte håpe på. Meget bra oppmøte også. Men det viktige nå blir fortsettelsen, sier lederen, som minner om at det stadig er mange som vet lite eller ingenting om den forsvenskningen som rammet tornedalen.

Falle i glemsel?

En forsvenskning som hadde de beryktede arbeidsstuene i Norrbotten som en av sine viktigste spydspisser for assimilering. Tusenvis av barn var gjennom mølla, målet var å gjøre gode svensker av tornedalinger, lantalaiset og kvener.

– Men store deler av Norrbotten og naturligvis Sør-Sverige vet fortsatte ingen ting om det som foregikk. Så hvis vi ikke fortsetter med jobben og forsoningsprosessen, så er faren den at det hele faller i glemselen, advarer Fjällborg.

Vi spør hvordan han ser for seg at det best kan fortsette.

Er håpefull

– Vi må nå ut i skolene. Vi må få dagens ungdom til å forstå historien. Og ikke bare i Norrbotten, men i hele Sverige. Får vi ikke historien ut og ungdommen med oss nå, så er det borte om ti år. Kirken tar sitt ansvar, nå må også staten med. Og Riksdagen, den må ta de nødvendige beslutningene, sier han.

– Vi følger i hvert fall med fra norsk side.

– Det forstår jeg. Og jeg er håpefull. Jeg tror det kan bli bra, særlig nå som kirken tar sånt ansvar. Med kirkens hjelp får vi kanskje med oss riksdagen og staten også. Det må ikke stanse her. Etter Karungi må arbeidet fortsette, avrunder Fjällborg.