Astrid Serine Hoel og Ørjan Steinsvik er klar for premiere og påfølgende turné med forestillinga Nuorassa kohisee. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Omfattende kostyme og langtekkelig språkprosess, men både Astrid Serine Hoel og Ørjan Steinsvik er klar – Se bilder fra pressevisningen her.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Det er utrolig stas å spille Ovidia. I Nuorassa kohisee har hun ikke blitt «Mor Lyng» enda, men her får vi kanskje noe av forklaringen på hvorfor hun blir «Mor Lyng» senere. Det som skjer i løpet av det døgnet forestillinga dekker er jo en veldig viktig hendelse i hennes liv, og noe som vil forme henne.

Det sier rolleinnehaver Astrid Serine Hoel til Ruijan Kaiku.

– Det er kanskje én av årsakene til at hun tar til seg alle disse fosterbarna senere? At hun bøter for ett eller annet, spekulerer Hoel.

Som kjent tok Mor Lyng til seg hele 32 fosterbarn i løpet av livet, etter først å ha mistet alle de tolv barna hun selv hadde satt til verden.

Omfattende kostyme

Når Ruijan Kaiku treffer Hoel, er det ikke godt å si om hun er seg selv eller om hun er godseier Ovidia Fredericha Lyng. Det er i hvert fall ikke mangel på overklassepreg fra en annen tidsalder. Hun er vakkert dandert på håret, og selv en uvitende journalist kan se at kostymet hun er ikledd er av det omfattende slaget.

Les også: – Noe vi må prøve å forstå, uten å forsvare drap

Og Hoel kan bekrefte at skifteprosessen ikke er gjort på en, to, tre, men langt nærmere en til to timer:

– Dette er jo et 1700-tallskostyme, og på den tiden kledde de nok ikke helt på seg selv. Selv om det ikke er et kostyme som ikke er helt identisk, så har det noen former og restriksjoner som for eksempel gjør at det er vanskelig å løfte hendene over hodet. Så jeg må ha hjelp til påkledningen, ler skuespilleren.


Slik ser godseier Ovidia Fredericha Lyng ut i Nuorassa kohisee. Regissør og kostymedesigner Haukur Gunnarsson har forsøkt å bringe overklassens europeiske klesstil anno 1790 til torgs. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Det kan ta mellom en og to timer med håret og alt, sier hun.

– Har du vært med på den slags tidligere?

– Ikke så omfattende, men det synes jeg bare er gøy, sier Hoel.

Hun sier at hun får god hjelp fra Hilde Jakobsen til å sette opp håret. Jakobsen jobber til daglig som frisør i Nordreisa, men er en av de lokale som Kvääniteatteri har knyttet til seg, nettopp for å kunne bistå på denne måten.

– Det skal hun hjelpe meg med noen ganger. Men ute på turné må jeg ordne det meste selv, så jeg har fått litt opplæring i det; hvordan man skal lage en 1700-tallsinspirert sveis, sier Hoel.

Nuorassa kohisee har premiere i Raisi/Nordreisa 1. mars, før den skal til Olmavankka/Manndalen 4. mars og Puruvuono/Burfjord 6. mars, og så videre nordover. Se hele turnéplanen her.


Hilde Jakobsen (t.h.) ser til at håret er på stell. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Jobbet mye med språket

En som er vel så viktig i forstillinga er Ørjan Steinsvik i rollen som tjuven og morderen Moses. Det til tross for at han ikke har et like omfattende kostyme:

– Jeg vil gå så langt som å si at jeg har minus i kostyme. Jeg er på en måte litt halvnaken. Det er bare skjorta og buksa, så enkelt er det, det tar meg fem sekunder å skifte. Livet er godt når man er mann, ler han.

Men det er ikke bare enkelt, heller. I rollen som Moses må han håndtere mange og lange replikker på kvensk, et språk han i utgangspunktet ikke behersker. På spørsmål om hvordan det er og hvordan han har jobbet med det, svarer han slik:

– Det har vært en ganske omfattende prosess. Vi har hatt kvenske leksjoner helt fra oktober i fjor i et forsøk på å lære litt kvensk før vi skulle begynne med dette. Det har også måtte konkurrere med andre forestillinger, og da vi startet på dette manuset innså vi snart at det var mye mer arbeid enn forutsett.

– Selv om jeg ikke forstår alt enda, så har jeg måtte pugge, pugge og pugge. Det har nok ikke vært uvanlig å høre meg gå rundt i skuespillerresidensen og rope ut på kvensk, og forsøke å si de så riktig som mulig, sier Steinsvik.

– Jeg har fått mye hjelp fra Halti kvenkultursenter, med uttale, språkrytme, i tillegg til å jobbe med å få den nordnorske rytmen ut av det jeg skal si på kvensk, sier han.

Teksting

For aller første gang skal Kvääniteatteri ha med teksting på både kvensk og norsk, det vil si norsk tale får kvensk tekst og visa versa, forteller Astrid Serine Hoel.

– Det er så mye kvensk som ikke blir gjentatt på norsk denne gangen. Det er kanskje interessant for de som kan litt kvensk fra før, som en liten gave til de som har brukt tid på å lære seg språket, samtidig som alle skal kunne henge med, sier hun.

– Og mye av arbeidet vi har gjort har handlet om å gjøre det så tydelig at selv om man ikke forstår alt som blir sagt, så skal man fortsatt skjønne hva som skjer, skyter Steinsvik inn.


LURJU: Kjeltringen Moses spilles av Ørjan Steinsvik, og selv om kostymet er «enkelt» er rollen omfattende. Moses er nemlig kvensktalende, og det er ikke skuespilleren. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Spennende manus

Hoel mener historien i forestillinga er viktig for Nord-Troms:

– Ovidia blir jo Mor Lyng, en av de mest kjente kvinnelige historiske skikkelsene i nord og som har vært med å prege hele landsdelen. Derfor er jeg glad manusforfatteren og Kvääniteatteri har tatt tak i den, og løfter den fram. Vi har møtt mange som kjenner til den fra før, men også mange som ikke gjør det, sier Hoel.

Les også: Besøkte hjemstedet til Mor Lyng

Hun sier at manusforfatter Rawdna Caria Eira har lagt utrolig mye av den reelle historien inn i manuset:

–  Rollene blir naturligvis tolket, men alle utsagnene er hentet fra rettsdokumenter. Så det er imponerende hvordan hun har klart å flette inn så mye, og samtidig gjøre det til et spennende manus.

Som Ruijan Kaiku har nevnt tidligere, ble Eira i 2012 ble nominert til Ibsenprisen for dette manuset.


Publikum kan vente seg noen heftige øyeblikk i Nuorassa kohisee. Som her, når Ovidia får utløp for frustrasjonen overfor Moses. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Videre mener Hoel at Ovidia er en veldig spennende karakter, med sin allsidighet:

– Tenk det, hun eide og styrte så store landområder, på den tiden og som kvinne. Folk hadde utrolig stor respekt for henne og det tror jeg også er litt unikt i den tiden, avslutter Hoel.