Klara søker andre kvener: «Det er trist å være alene om dette»

Hun vil sette stor pris på at noen tar kontakt, fordi det er leit i lengden å være ensom kvensk svale. Klara Valsvik er fra Stavanger. (Foto: Privat)

 

Særlig sør i landet kan det være ensomt å være kven på leting etter egen identitet og egne røtter. Det har Klara Valsvik fått kjenne på, men nå tar hun grep for å komme i kontakt med likesinnede.

 

Unni Elisabeth Huru

 

I nord skjer det mye. Der har kvenene hatt kongebesøk, deltatt på arrangementer under den årlige Paaskiviikko, og vært på festival i Vadsø. I sør, derimot, er den kvenske sommeren stille.

Hjemme hos Klara Valsvik var det fare for at det kvenske stilnet for godt, men nå tar hun initiativ til å samle kvener i Stavanger.

Klara bor i Dusavika utenfor Stavanger sentrum. Hun oppdaget sin kvenske bakgrunn helt tilfeldig for rundt tre år siden. På lik linje med mange andre fant hun ut av dette i forbindelse med slektsforskning.

– Jeg hadde lyst til å vite mer om min mors slekt, og begynte å lete litt i slektsforskerprogrammet MyHeritage, forteller hun.

Da hun kom et stykke bakover i tid, dukket det opp finske navn. Blant navnene hun fant var Kotapalo og Kalliainen.

– Dette gjorde meg ennå mer nysgjerrig, sier Valsvik.

Fra Tornedalen til Nord-Troms

Valsvik fant ut at bestemoren var kommet med foreldrene sine fra Tornedalen til Norge. De endte opp i Skjervøy kommune i Nord-Troms.

– Etter hvert forsto jeg at de var kvener, og at jeg er kven selv. Det var nok fiske som gjorde at oldeforeldrene mine dro til Skjervøy, men mange andre reiste jo på grunn av sult og hungersnød.

– Du vokste opp i Øvre Årdal, innerst i Sognefjorden. Har du vært på Skjervøy og sett hvordan din mor hadde det i sin barndom?

– Ja, en gang som tenåring sammen med mor og far, og en gang for tre år siden. Da reiste jeg sammen med min mann.

Ingen vil snakke om det kvenske

Hun har forsøkt å snakke med andre i slekten om det kvenske, men det er ingen interesse å spore.

– Det synes jeg er leit. Et søskenbarn av meg vet om bakgrunnen sin, men vil ikke gi seg ut for å være kven.

At søstrene hennes ikke er så interessert, tror hun kan ha med alder å gjøre. Selv er hun 63, men de er eldre.

– De synes dette ligger langt bakover i tid, og at det ikke er noe å snakke om nå.

Vil møte andre kvener

Til å begynne med synes Klara det var interessant å lese om det kvenske og lære, men det har dabbet av.

– Jeg synes det er trist å være alene om dette. Det hadde vært kjekt om det var andre i nærheten å snakke med.

– Betyr det at du vil at noen tar kontakt med deg?

– Ja, det ville jeg satt stor pris på. Kanskje kunne vi finne et sted å møtes for å få noe i gang. Da kunne jeg gitt litt til det.

Kvenflagget opp i Stavanger

Tanken om å få til noe om det kvenske er ikke ny. I 2023 var Klara med på å ta et initiativ for å få kommunen til å flagge på Kvenfolkets dag.

Daværende ordfører i Stavanger, Kari Nessa Nordtun, var positiv til henvendelsen. Flagging kunne hun ikke love, men ville komme med en hilsen på sosiale medier. Slik gikk det ikke, og Klara sendte en klage.

– Det kom et svar fra rådgiveren til ordføreren på e-post. De var ikke kjent med noen offentlig feiring av Kvenfolkets dag, og la derfor ikke noe ut på hennes facebookside.

Klara begynner å miste motet, men hun har hjerte for det kvenske og vil prøve litt til.

– Jeg skulle ønske det kunne bli noen å være sammen med om dette, oppsummerer hun.