Kvenfolkets nyttårstale: «Språket kan enda reddes»

Kjære alle sammen, rakat kaiki,

et år er til ende, i nord er det mørketid, pohjoisessa oon pimeänaika. Vårt nordlige hjørne av jordkloden har snudd seg vekk fra sola for et par måneder. Søen ligger over markene, lumi peittää peltoja. Mennesker og dyr pakkes inn i mørke.

Sola kommer ikke opp over horisonten her nord, aurinko ei nouse, men den kaster gjenskinn på himmelen, skiftende fra gull over mot orange og rosa: kulta, oranssi – ja roosa. Lengre unna er himmelen turkis og grønn, i nordøst dreier en klar blåfarge mot indigo, vaaleansininen ja indigo. Gyldne fargetoner møter kalde farger. Det er så vakkert. Se oon hirveän kaunista.

Den kvenske poeten M. Seppola Simonsen ser verden fra nord:

planetariske krefter dreier himmelen

sånn at natta blir værende hos oss

kor den kan trekke inn i alle levende ting

Naturen gjør ikke forskjell på rik og fattig, bryr seg ikke om hva slags status du har i familien eller i samfunnet. Naturen fordeler lys og mørke, valo ja pimeys, etter en perfekt demokratisk modell. Alle her får like mye. Se oon sataprosenttisen oikeuenmukasta, det er hundre prosent rettferdig! Mørket senker seg over alle, snøen pakker seg rundt oss. Men mørket gjør også at vi får øye på stjernene som blinker langt bortefra, loistavat tähet.

Under det kalde dekket av snø og is arbeide den lille, travle pikku-hiiri. Hun løper lynraskt gjennom myke gressganger. I mørket sørge hun for mat til sine.

Svanene i isen

Nordlyset heter taivhaanvalkeat på kvensk, himmellys. En gammel kvensk myte forteller om en svaneflokk som frøs fast i elveisen, da kulda kom overraskende i polarnatta. Het jääythiin kuolihaaksi. De frøs i hjel.

Det fortelles at fuglenes kamp for å overleve nå kan ses i fargespillet på himmelen hver høst og vinter. Taivhaanvalkeat muistuttavat meitä linnuista. Når nordlyset flammer, minnes vi vingeslagene mot isen.

Ruija

Kvenene er et opprinnelig folk i Norge. Vi hører til her, med vårt språk, med vår kunnskap og levemåte: Tion, ja perintheitten kans.

Kvenene kom hit i hopetall, – noen for arbeid, andre av nød. Stadig fler familier slo seg ned ved kysten og ble værende her. Kvenske bygdesamfunn vokste seg store og blei mange.

Da landegrensene skulle fastlegges var nok myndighetene mer opptatt av å sikre areal enn å ta hensyn til folk. Grensene ble trukket opp langs en sør- nord -akse, kanskje ikke så unaturlig, sett fra hovedstaden i sør.

Sett fra nord ville man ha fått øye på andre ting, oli nähnyt muita asioita: man hadde fått øye på at slekter og handelsveier strekte seg fra øst til vest, fra innland til hav. Men dét så ikke makthaverene. Landegrensene havnet dermed på tvers av familieband og ferdselsårer.

Norge som nasjonalstat tok form. Baksida av medaljen var en gjennomgripende fornorskningspolitikk. Den la seg som et teppe over landskapet, kuin peitto maiseman ylle. Språk, kultur og identitet skulle tilintetgjøres. Men under overflaten levde det kvenske i det stille.

Ei levende elv

språket

ei levende elv som strømmer gjennom tid

fra mor til datter, fra far til sønn

vever oss inn i livsveven

Det kvenske språket, kväänin kieli, har levd her i Ruija, i mange hundre år. En klangfull del av Norges stemme, i hvert fall siden middelalderen. Språket lever, men er kritisk trua. Vi har fortsatt språkbrukere, men de er gamle folk.

Språket kan enda reddes!

Overflod

Kvenene kom hit fordi det skulle være overflod ved Ishavet. Og dét var det.

I dag er det mer overflod enn noen gang! Jäämeren rannalla oon ylenmäärin. I vår tid er det overflod av muligheter, overflod av inntrykk. Vi har latt oss drive inn i ei travelhet, der ordet verdi knyttes til penger, status og kjøpekraft. Det er feil, og det er farlig. Se oon vaarallista!

I dag er det ikke svanevinger som fryser fast, det er øynene våre, de fryser fast i mobilskjermer. Mye vil ha mer. Vi har glemt å løfte blikket mot himmellyset. Vi har glemt å lytte til de klokeste blant oss: Ungene.

• Når skal vi forstå at vi ikke kan seire i en krig mot moder jord?
• Når skal vi innse at vi skader oss sjøl når vi undertrykker eller angriper andre?
• Når skal vi oppdage at vi står stødigere når vi står sammen?

En forsinka gave

Gjennom fornorskninga og i tida etterpå har Norge gått glipp av kunnskap om det kvenske. Men – vi kan tenke på den kvenske kulturen som en forsinka gave til landets befolkning. Arven kan hentes fram og deles! Det er kanskje nå vi trenger det som mest. Tilgangen på kvensk kunnskap er god. Det bor kvener over hele landet, kaikkialla tässä maassa.

Mennesker trenger ankerfeste og fellesskap. Vi må hente tilbake kunnskapen om å fordele fangsten likelig, ikke ta mer enn vi har bruk for: Nøysomhet, säästäväisys, er en gammel kvensk dyd.

Mus og mennesker

Mennesket er natur, met olema luonto. Tenk at vi er del av denne vakre planeten!

Ajattele, että saama olla täälä, kaikessa tässä! Omgitt av natur forstår vi at vi er små, met olema pienet! Vi er små, nesten som pikku-hiiret, som små mus som sørger for mat til sine.

Menneskene er små, men vi er òg forunderlig fine. Fine, og verdifulle, med hjerter som banker, hud som sanser, øyne som ser. Hender og føtter, käet ja jalat – Føtter, men også røtter! Juuret kans! Juuret oon tärkeät. Røtter er viktige for å berges gjennom vinternatta.

Tilhørighet som motvekt

Tilhørighet og fellesskap duger som motvekt i en omskiftelig verden. Etter kulturtap blir fellesskap ekstra viktig.

Vi treng å samles,

Ungene trenger de voksne og de gamle

De gamle treng de unge

Vi har bruk for hverandre, vi trenger at de unge viser vei

Vi har bruk for vår indre kraft, våres sisu – eller sinni, som det jo heter på kvensk. Sinni. Indre styrke.

Nye tankemønster

Vaimovoima betyr kvinnekraft, en nedarva, åndelig kraft som holdes levende gjennom samarbeid. Å jobbe sammen, lære håndtverk, käsityö, gir ro og trygghet. Kunst og innovasjon kan løfte tanken inn mot uante muligheter, et framtidsland som er bedre.

Vårt land, Norge, er et mangfold, menneskene er en vev av ulike farger, språk og tankesett. Det vi ikke har lært å kjenne, kan virke skremmende. Å faktisk bytte ut tankemønstre kan være ubehagelig, særlig til å begynne med. Men med kunnskap kommer nye perspektiv. Å ta til seg det som har vært skjult, kan gi glede.

Rike muligheter

Menneskeslektene er tallrike som himmelens stjerner, met olema lukuiset, niin ko taivhaan tähet. Her, i Ruija, hvor nordlyset danser gjennom natta, har tre folk levd sammen lengre enn noen kan huske. Samer, kvener, nordmenn, de tre stammers møte. Vi er flettet sammen. Vår grunnmur er trekulturell. I tillegg til kvener og samer har vi flere historiske minoriteter i Norge: Skogfinner, rom, tater/romani og jøder. Vi er ulike folk, men alle bærer en viktig del av Norge si fortelling. I nyere tid har enda flere folkeslag kommet hit.

Det åpner seg rike muligheter i et land når man begynner å se menneskene som likeverdige. Det er ikke nødvendig å forskjellsbehandle. Vi trenger samhold.

Hva er vel bedre for et land, enn at grunnmuren kommer i balanse?

Endring er underveis

Kvenene har strevd i motbakke i generasjoner. Men i 2025 har vi sett at gode endringer er underveis:

• Kulturrådet vil satse på gjenoppbygging og forsoning for urfolk og nasjonale minoriteter. De understreker at satsinga ikke skal føre til et minoritetshierarki.
• Nord-Hålogaland har nettopp fått ny biskop. Han viser vei ved å likestille landsdelen sine folkegrupper allerede på innvielsesdagen. Dette har vi aldri opplevd tidligere!

Vi vil takke Kulturrådet og vår nye biskop for evne og vilje til å gå foran. Og kanskje kommer regjeringa etter? Kommunaldepartementet utarbeider nå en handlingsplan for kvensk språk. Vår beskjed er denne: Det trenges handling! Nå!

Tida er kommet – nå skaper vi 2026

Aika betyr tid på kvensk. Áigi heter det på samisk. Vår tid, meän aika – er ei tid for å reparere og transformere. Tämä oon hyvä päivä  – dette er en fin dag for å skape det nye.

Den som skal skape, må våge å peke på noe som enda ikke har tatt form: løfte tanken, se for seg det som kan bli, en dag.

Olema täälä –

Det er vi som er her nå,

tida er kommet  – nyt oon aika, tule tänne!

Kom! Nå skaper vi 2026!

Riktig godt nyttår! Oikhein hyvvää uutta vuotta!