Kväänit ja alkuperäiskansastaatus: Vesisaarilainen Raymond Olufsen oon positiivi. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Han er klar på at spørsmålet om kvensk urfolksstatus er omfattende. Samtidig mener han det er nødvendig med noen kraftige grep for språket.
Frank Halvorsen | Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det er et omfattende spørsmål.
Det fastslår Raymond Olufsen overfor Ruijan radio, som spør hva han tenker omkring kvensk urfolksstatus.
Han er styremedlem i Varenkin kvääniseura – Nord-Varanger kvenforening og daglig leder i Vesisaaren kväänin kielisentteri – Vadsø kvenske språksenter.
– Først og fremst må man bli enige om hva urfolk er. Slik jeg ser det, er det noen som har vært i et område relativt lenge. I så måte kan man gå tilbake til en del skriftlige kilder og arkeologiske funn som viser at kvenene har eksistert her svært lenge.
I likhet med lokalhistoriker Kristian Johnsen i Alta, som har gitt medfart til spørsmålet om kvensk urfolksstatus, trekker også Olufsen fram Ottars beretning som den første skriftlige kilden til Norge.
– Der blir kvener og Kvenland beskrevet. Det er en kilde som er snart 1200 år gammel.
Han mener at denne kilden beskriver det kvenske like langt tilbake som det samiske.
– Slik jeg ser det, så må det begynne å kvalifisere for å kunne kalle noen urfolk.
Les også: Kvensk urfolksstatus: – Mydighetene bidrar til å presse fram spørsmålet
På spørsmål om han tror en eventuell kvensk urfolksstatus ville slått positivt ut, eller om det ville føre til ulemper, svarer vadsøværingen slik:
– Jeg har ikke tenkt så veldig mye på det, egentlig, men jeg tenker at en slik status kanskje kunne vært med på å løfte en befolkningsdel, som har blitt oversett i veldig mange år, litt mer opp og fram i lyset.
Hør intervjuet med Olufsen hos Ruijan radio (saken fortsetter nedenfor):
– Johnsen i Alta mener det ville løftet statusen for kvenene betydelig, og ikke minst når det skal bevilges midler. Det er lettere å bevilge midler til urfolk enn til nasjonale minoriteter. Kan det være et poeng?
– Jeg vil si meg enig i at det kunne løfte status og synligheten. Følger det bedre økonomi med, så vil det også kunne være til hjelp til videreutvikling av det arbeidet som allerede er i gang for kvenene, sier han, og føyer til:
– Ikke minst en bedre synliggjøring av språket, som holder på å dø ut.
Olufsen mener at dersom det ikke blir gjort noen kraftige grep, som han sier, innen de neste 10-15 årene, så er det ikke stort igjen.
– Så hvis det kunne vært med å hjulpet, så er det absolutt en positiv ting.
Les også: Kvensk urfolksstatus: Dette sier Kvääninuoret-lederen
– I det øyeblikket du satt på et landsmøte i kvenforbundet, og så skulle de som stemmer for en urfolksstatus rekke opp hånda. Hadde du gjort det i dag?
– Det hadde jeg nok gjort, avrunder Olufsen.
Akiivista:
