Helga Vara viste fram käsityö (kvensk håndtverk) under årets Paaskiviikko-marked, ikledd drakt og søljer som ifølge henne skal illustrere eldgammel kontakt mellom østersjøfinske områder og Ruija (Nord-Norge). (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kvenforbundets egen kvendraktguru slapp gladnyheten under Kvenseminaret. Og visste du at man kan leke seg med stoffrestene fra kvendrakta?
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Det har lenge vært en kjensgjerning i det kvenske miljøet, for ikke å si en smule bekymring, at den eneste smeden som smir kvensølja, Per Bjørnar Tangen (88), både er en aldrende mann og over tid har trappet ned sin smedvirksomhet.
Hva skal skje med kvensølja i framtiden? Det er et spørsmål som har hengt i lufta. Og nå er det klart: Sølvet er reddet.
Les også: Vil ha innspill til «Kvendrakten 2.0»
Det kunne kvenforbundets Helga Vara proklamere gjennom innlegget sitt, «Kvendrakten, hva nå?», foran de 80 frammøtte under Kvenseminaret 2025 tidligere i juni.
Lang erfaring
Vara bekrefter overfor Ruijan Kaiku at det nå er en ny produsent på plass.
– Vi har fått en ny tilvirker på Hillestad som har lang erfaring med å produsere draktsølv, og som også produserer sølvet til Målselvbunaden. Så nå er det bare å bestille sølv, oppfordrer hun.
Hun er også klar på at kvensølja kan brukes uavhengig av om man har kvendrakten på eller ikke:
– Man kan bruke det når man vil. Man trenger ikke bruke det kun med kvendrakten. Bruk det gjerne til hverdag og til mindre formelle anledninger. Sølvet tilhører det kvenske folket i fellesskap, bruk det i fellesskap, sier hun.
Bruk av stoffrester
Et annet spørsmål som tidvis har vært løftet, er hvorvidt man kan lage hva man vil med stoffet til kvendrakta.
– Kan jeg for eksempel bruke stoffrester fra kvendrakten til å sy på mine egne klær, for på den måten å markere min kvenske identitet også i hverdagen?
– Det har alltid vært åpent for at man kan bruke rester etter draktsøm akkurat slik man vil. Tekstilrester etter søm er noe du selv eier, sier hun, og legger til:
– Det som ikke er innafor er å kjøpe metervare og bruke til frittstående prosjekter.
Urgammel kontakt
At Vara er opptatt av kvendrakten, samt søm og sølv generelt, er en dårlig skjult hemmelighet. Ruijan Kaiku klarer ikke å la være å spørre henne om sølvet hun selv bærer idet vi treffer henne.
Rekonstruert finsk-ugrisk sølv fra et skattefunn i Nord-Troms. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Dette er veldig gammeldags kvensølv, humrer hun, før hun modererer seg noe:
– Det er rekonstruksjon av finsk-ugrisk sølv fra slutten av vikingtiden, som er funnet i Nord-Troms.
Hun forteller at veldig mange drakter i Finland, fra slutten av vikingetiden, har helt tilsvarende brosjer som den hun bærer.
– Den er sannsynligvis produsert i områdene som i dag er Finland, fraktet til Nord-Troms, og blitt lagt i en skatt her. Så smykkene mine og drakta mi i dag er en tydelig illustrasjon på at kontakten mellom østersjøfinske områder og Ruija er fryktelig gammel.
– Den kontakten ploppet ikke bare opp av jorda en dag i 1522, avrunder hun, med en tydelig henvisning til den første, faste bosettinga av kvener som lar seg dokumentere i skattelister.
