2025 ble et gjennombruddsår for kvensk engasjement. (Arkivbilde: Pål Vegard Eriksen)

 

Tross skuffelse over lave bevilgninger i statsbudsjettet: Kvenungdommens leder M Seppola Simonsen beskriver 2025 som et år med økt synlighet, større engasjement og nye politiske gjennomslag for kvensk språk og kultur.

 

Frank Halvorsen og Vebjørn Vinjar Karvonen

Kvenungdommens styreleder sier interessen for det kvenske har økt markant det siste året. Både blant folk flest og i møte med offentlige institusjoner. Organisasjonen har fått plass i flere sammenhenger der kvenske perspektiver tidligere har vært fraværende.

– Vi har fått delta på arenaer vi aldri har vært invitert til før, alt fra internasjonale fora til arbeid med Norges oppfølging av minoritetsspråkpakten, sier M Seppola Simonsen.

Med i arbeidet

Et av årets viktigste politiske høydepunkter er at regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny handlingsplan for kvensk språk. Kvenungdommen er med i referansegruppen og får dermed bidra direkte i utformingen av planen.

– Det betyr at vi faktisk får være med og forme tiltakene for revitalisering og styrking av kvensk språk. Det er veldig positivt, sier styrelederen.

«Artig å være kvensk»

Også på det kulturelle planet beskrives 2025 som et godt år. Styrelederen peker på en rekke festivaler, teateroppsetninger og prosjekter innen blant annet musikk, mat og dans.

– Det har vært et veldig artig år å være kvensk. Det skjer mye, og det har bidratt til at kvensk identitet oppleves som både synlig og interessant, sier hen.

Kvenungdommen har hatt en viss medlemsvekst, men det er særlig engasjementet M trekker frem.

– Vi ser det blant annet i høye søkertall til kvensk språkopplæring. Interessen har holdt seg, også etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Utålmodige på språkets vegne

Samtidig uttrykker styrelederen bekymring for tempoet i statens satsing på kvensk språk. Hun mener alvoret i situasjonen ikke fullt ut er forstått.

– Vi står i en svært prekær situasjon med en aldrende språkbrukergruppe. Hvis vi skal unngå varige skader på språket, må vi handle raskt. Vi har ikke tid til prosesser som tar årevis.

Den største nedturen i 2025 var manglende økonomiske løft i statsbudsjettet.

– Etter rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen hadde vi forventet mer. Det vitner om at staten ikke helt har tatt innover seg hvor kritisk situasjonen er.

Håp for 2026

Likevel ser styrelederen optimistisk på året som kommer. Det største håpet er at 2026 blir året der unge kvener over hele landet får reell rett og tilgang til å lære kvensk.

– Jeg er egentlig ganske positiv. Samtidig håper jeg også at det blir et år med mange fine møteplasser, festivaler og prosjekter. Det skal være artig å være kven, også i 2026, avslutter styrelederen.

 

På Ruijan Radio kan du høre hele intervjuet med Seppola Simonsen: