Elly Kjersholen blir å regne med i Ruijan Kaikus kulturmarkørkonkurranse. Hennes mange bidrag går over teknikker som smykkearbeid og foto samt skulptur i håndlaget papir, gips og beinlim. Her ser vi smykket «Dyret som sluker godene,» samt et bilde i håndlaget papir. Bildet viser en dyp og farlig brønn de hadde hjemme. Hodene til søskenflokken speiler seg i brønnvannet. (Foto: Privat)

 

Elly Kjernsholen fra Børselv har merket seg Ruijan Kaikus konkurranse. Hun deltar med produkter i mange ulike materialer.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Elly Kjersholen har sin utdanning fra Høyskolen i Oslo og Lillehammer. Hun har hatt utstillinger ved Nord Østerdal Kunstlag, Norsk Form Oslo, vandreutstilling Maihaugen, Skogmuseet Elverum og Kunstindustrimuseet Trondheim.
Til Ruijan Kaikus konkurranse «Kvenske kulturmarkører,» har hun valgt å delta med hele 21 utvalgte produkter, deriblant smykker.

Vandringsmann og evighetsring

– Mine smykker er i sølv og messing og et med skinn, de fleste er modellert i voks og siden strøpt med en håndslynge på en tannteknisk lab, oppgir hun til avisen. Flere av smykkene hennes er også sandstøpte, den eldste støpemetoden.
– Inspirasjonen er fra mitt eget liv, sier hun, og viser til et smykke med huller kalt «våpenkappløp.» Hun har også smykker med navn som vandringsmann, barn, dyret som sluker godene, uten tanke for morgendagen, flagg til besvær, evighetsring.

Ting som forsvinner

Kjersholen deltar også med foto, inspirert av hennes store bekymring for den kvenske kystkulturen.
– Den råtner snart ned, beklager hun, og viser blant annet til en båt som ble senket i Holmfjord i Porsanger før brenningen av Finnmark. Den ble hevet etter krigen, og reddet senere mange fra å sulte. Også det som i følge Kjersholen er Porsangers eldste hus, det står i Brenna, er i ferd med å forsvinne.

Blir vi glattere?

Men Elly jobber i mange teknikker, Som håndlaget papir, skulpturer og masker laget i gips og organisk beinlim. Til bidraget skulptur i gips reises spørsmålet om vi blir klokere av mye informasjon, eller om vi blir glattere.

Maskene i beinlim har Elly kalt «DNA.» – Bidragene er inspiret av identitetskrisen som mange av oss har opplevd, opplyser hun. Bidragene i håndlaget papir er inspirert av hesjing og minnet fra hesjekonkurransene med hennes to år eldre søster.