Statssekretær Agnete Masternes Hanssen besøkte Reisa villakssenter i mai. Her betrakter hun Reisabåten i utstillinga «Fantastiske Reisa» sammen med representanter fra Halti og Nordreisa kommune. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Fristen nærmer seg: Også Reisa villakssenter har trukket fram det kvenske aspektet i pågående høring om bevaring av samisk laksefiskekultur.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Det er «viktig å ha forståelse for at det spesielt i Nord-Troms er vanskelig å skille mellom de samiske, kvenske og norske laksefisketradisjonene.»
Det påpeker Reisa villakssenter (RVS) i sitt innspill om bevaring av samisk laksefiskekultur som Sametinget og Klima- og miljødepartementet har ute på høring, hvis høringsfrist er 31. januar.
Hele det seks sider lange innspillet er delt i villakssenterets mediekanaler.
Les også: – Det passer ikke med et ensidig samisk fokus
Reisa villakssenter begrunner dette ved at «det er tre kulturer som har levd side om side i lang tid.»
Videre skriver de at det har vært kunnskapsdeling på tvers av disse kulturene, og at mange familier har røtter i mer enn én kultur.
«Det er derfor vanskelig å se på sjøsamisk laksefiskekultur isolert fra den norske og kvenske kulturen, og RVS mener at denne kunnskapsutvekslingen også er en viktig del av historien», skriver de.
For øvrig peker senteret blant annet på at det trengs gode arenaer som ivaretar ansvaret for å bevare laksefiskekultur, som Reisa villakssenter selv, men at de – til tross for tunge investeringer – mangler nødvendig driftsstøtte.
Les også:
