Tottuuen- ja sovinonkomisjuuni oon oma kaffikupit: Det er generelt svært lav kunnskap om fornorskningspolitikken hos majoritetsbefolkningen, advarer forskere. (Arkivfoto: Liisa Koivulehto)
Kun tolv prosent av de spurte mener folk flest har god kjennskap til fornorskningspolitikken ovenfor kvenene. – Det er et gap mellom kjennskap til fornorskning av samer og kjennskap til fornorskning av kvener, sier forskeren.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Under presentasjonen «Den tause kommisjonen? Sannhets og forsoningskommisjonen i det offentlige rom» kunne Eva Josefsen, forsker og prosjektleder for forskningsprosjektet TRUCOM, fortelle at prosjektet har hatt en spørreundersøkelse for å finne ut hvor godt folk tror at folk flest kjenner til statens fornorskningspolitikk som ble ført fram til andre halvdel av 1900-tallet.
Les også: «Fornorskningspolitikken har et lagt bredere nedslagsfelt»
Svarene viser at svært få tror at folk flest har god kjennskap til den kvenske fornorskningshistorien, ifølge forskeren.
– Ovenfor samer mente 40 prosent at det vet folk flest svært godt eller godt. Ovenfor kvener mente 12 prosent at dette kjenner folk flest godt, sa Josefsen.
Resultatene fra TRUCOMs undersøkelse viser at få tror folk flest har kjennskap til fornorskningspolitikken ovenfor kvenene. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Det at så få kjenner til den kvenske fornorskningshistorien er en viktig faktor å ta med seg når man problematiserer kommisjonens strategi knyttet til formen for lukket kartlegging, som vi forsøker å problematisere, sa hun.
– Det er generelt svært lav kunnskap om fornorskningspolitikken hos majoritetsbefolkningen, og det er et gap mellom kjennskap til fornorskning av samer og fornorskning av kvener, sa Josefsen.
