Det finske språket som i dag snakkes særlig nord i landet, vil ikke kunne bli erstattet av det man lærer av finsk i dagens skole, heter det fra NFF. (Foto: Norsk-finsk forbund)
Norsk-finsk forbund med bekymringsmelding: «Norske myndigheter har forpliktet seg til å legge til rette for at den kvenske/norskfinske kulturen og språket skal overleve og videreutvikles.»
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
På sitt landsmøte i Kirkenes i slutten av mars i år vedtok Norsk-finsk forbund resolusjoner knyttet til språk.
«Bekymringsmelding om det finske språket i Norge», heter det i resolusjonene, sendt oss onsdag denne uken i en epost fra leder Raija Nakken fra Stavanger. De skriver at man i Troms og Finnmark daglig kan høre det finske språket flere steder, og at det øst i Finnmark stadig er levende så vel i Sør-Varanger som i Nord-Varanger og Tana. Det brenner likevel et blått lys for språket, framgår det av resolusjonen.
De viser her blant annet til en undersøkelse fra Bugøynes, som klargjør at de som er født i 1952 eller før, hadde finsk som hjemmespråk. De lærte finsk hjemme, og hadde det som arbeidsspråk:
«De som er født i 1952 fyller 70 år i år. Om 15 år er disse 85 år. Mest sannsynlig lever ikke alle til de fyller 85, da vil det være ytterst få igjen som snakker det finske språket. Med språket forsvinner også kulturen», skriver NFF.
De skriver også at det finske språket som i dag blir snakket flere steder i Norge, ikke vil kunne bli erstattet av det man lærer om finsk språk i skolen i dag.
«Det har staten smertelig erfart med skogfinnene. Språket deres er helt utdødd. Norsk-finsk forbund ser faren i at det kan skje det samme med finsken som norskfinner har snakket i Norge i 200 år. Norske myndigheter har forpliktet seg til å legge til rette for at den kvenske/norskfinske kulturen og språket skal overleve og videreutvikles», heter det fra resolusjonen.
NFF viser til at det finske språket og den finske kulturen har hatt en vesentlig betydning for lokal verdiskapning, og at den har bidratt til å profilere mange byer og bygder i landet vårt. Noe som har skapt mange arbeidsplasser innen handel og reiselivsnæring.
Vi tar med at årsmøtet også var opptatt av finsk som skrivemåte på stedsnavn, noe de omtaler som et viktig perspektiv for vår kulturarv. De skriver at finske stedsnavn – som blir brukt blant folk som bor fast på eller har næringsmessig tilknytning til stedet – til vanlig skal brukes av det offentlige på kart og skilt. De viser til at skrivemåten skal følge gjeldende rettskriving og rettskrivingsprinsipp for finsk.
«I den sammenheng ber vi også om at departementet sørger for at finsk språk blir inkludert i oppgaven som navnekonsulenter har. Navnekonsulentene skal gi rettledning og råd om skrivemåten før vedtaksorganet gjør sitt vedtak», lyder oppfordringen fra landsmøtet.
