Ivar Dervo. (Arkivfoto)

 

Ivar Dervo fra Kvenlandsforbundet og Kven Østlandet tar i dette innlegget for seg Stortingets høring om revisjon av sameloven. Forbundet er sterkt i mot forslagene til utvidelse av loven.

 

Torsdag 25. oktober 2018, ga Kven Østlandets retts- og internasjonale komite et juridisk begrunnet innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Innspillet ble gitt på et høringsmøte med komiteen, som i hovedsak er basert på advokat Nilsens utredning (tilgjengelig på nettet). Leder Kvenlandsforbundets innlegg av mai 2017 var vedlagt.

Til orientering vil en utvidelse av sameloven gjelde hele Nord-Norge, samt trøndelagsfylkene og deler av Møre og Romsdal og Hedmark, altså om lag 40 prosent av Norges areal. Det vil gi mulighet til å «overstyre» kommuner og fylker på etnisk grunnlag. Dette også fordi gjeldende avtale mellom sametingspresidenten og kommunal- og moderniseringsdepartementet KMD tillater at samtalene mellom Stortinget, KMD og Sametinget kan gjennomføres i lukkede fora. Her kan i tillegg protokoll/referat sløyfes om partene er enige. Slik vil eventuelt senere omgjøring av vedtak være nesten umulig.

I siste del av dette leserinnlegget følger et utdrag av juridisk begrunnet innlegg, som Kven Øst leverte til samtlige stortingsrepresentanter i høringskomiteen. Ingen fra Norske kveners forbund var til stede. Kven Øst stilte med 2 og Kvenlandsforbundet med 1 representant.
Utvidelse av sameloven har ikke vært på høring. Fra samisk side syntes man å mene at den høringen som ble gjennomført før nåværende samelov for om lag 10 år siden, var godt nok. Noe som ble imøtegått av flere.

Hele høringen var forøvrig en nesten ren samisk forestilling. Først eget lukket møte med sametingsrepresentantene, deretter ved høringen et samisk panel på 8 personer i 25 minutter, tross at sametinget har bidratt til utformingen av regjeringens forslag. Øvrige 10 påmeldte fikk 5 minutter hver. Kun en kommune (Håltålen) var representert, ingen fylker/fylkesting.

Leder for Etnisk og demokratisk likeverd (EDL) leverte en sterk kritikk om brudd på menneskerettighetene ved særrett for noen på etnisk grunnlag. En stortingsrepresentant i panelet bemerket at Norge var bygget på to folk. Denne falske påstand lever altså videre selv hos enkelte i landets nasjonalforsamling. Misforståelsen har for øvrig intet med særrett på etnisk grunnlag å gjøre.
Generalsekretæren i norsk redaktørforening hadde et velbegrunnet og sterkt innlegg mot det «hemmelighetskremmeri» som gjelder i samepolitikken. Han ble tydelig støttet av sjefsredaktøren i sameavisa Sagat.

Kven Øst og Kvenlandsforbundet har referatet fra høringsmøtet, til dem som måtte ønske flere detaljer. Et annet viktig dokument i samme forbindelse er advokat Geir Johan Nilsens juridiske utredning, som også rettskomiteen i Norske kveners forbund har sluttet seg til.

Her følger innspillet fra retts- og internasjonal komité i Kven Øst, skrevet av Ivar Dervo og avgitt til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget i møte i Oslo torsdag 25. oktober 2018:

Innspill: Kvenlandsforbundet spør om vi skal ha a-borgere og b-borgere i Norge. Saken gjelder høring om endringer i sameloven (konsultasjoner), hvor forbundet viser til forskjellbehandlingen av samer og kvener.

Leder Kvenlandsforbundet fremmet i mai 2018 en motforestilling til særrett for samene ut fra norske ambisjoner om å være et foregangsland for menneskerett, likestilling og rettferd. Det nedenforstående er en videreføring og begrunnelse for hans argumentering.
Kven Østlandet har ved advokat Geir Johan Nilsen, partner ved advokatfirma Aabø – Evensen & Co fått utredet juridisk betydningen av følgende av FN’s konvensjoner mer flere:

Rettighetskonvensjoner:
a) FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (1965)
b) FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1989).
c) FN-konvensjonen om barns rettigheter (1989).

Ikke rettighetskonvensjoner (rammekonvensjoner):
d) Den europeiske pakt om regions- og minoritetsspråk (1992).
e) Rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter (1995).
f) ILO konvensjon 169 om indigenous – innfødte (oversatt til urfolk på norsk) (1989).
Det er også her vist til:
g) Lov av 21. mai 1999 nr 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett
(menneskerettsloven)
h) Grunnloven

Konvensjonene under a), b) og c) gir borgerne konkrete rettigheter. De under b) og c) er også vedtatt som intern norsk lov, jamfør menneskerettsloven hvor det i paragraf 3 er fastsatt at konvensjonene gjelder foran all annen norsk lovgivning. Det disse konvensjoner spør etter, er hvor vidt noen grupper har dårligere muligheter eller forhold enn andre grupper, med andre ord om statens lover eller praksis motvirker prinsippene om likhet, likeverd og like muligheter.
Det er også sikker folkerett at staten heller ikke har anledning til å diskriminere mellom ulike minoritetsgrupper, jamfør FN’s menneskerettskomité sine uttrykkelige uttalelse i «General Comments No 23 para 6.2».

Det kan også fastslås at ILO konvensjon 169 ikke er inkorporert i norsk lov. Ved strid om fortolkning skal norsk lov gå foran, jamfør også at artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter ikke skiller mellom «urfolk» og nasjonale minoriteter. Av utredningen fremgår også at kvenene (som nasjonal minoritet) ikke gjennomgående må tåle å bli behandlet dårligere enn samene. Samerettsutvalget la til grunn at særrettigheter kunne tenkes å komme i strid med rasediskrimineringskonvensjonen. Det vil også vi hevde at de gjør.

Hva angår retten til land og vann skal det sies at kvenene har nyttet land og vann, herunder utslåtter, innlandsfiske, jakt og fangst i vide områder fra sine faste bosettingssteder. NIM, Norsk institutt for menneskerettigheter, har nylig levert en innstilling med forslag om særrett for samer til fiske i sjøen (i fjordene) uten at andres rett og behov er nevnt/utredet. I Varanger vil Nesseby få særrettigheter, mens de kvenske bygdene Vestre Jakobselv og Bykyä (Bygøynes) som fisker i de samme områder vil bli overkjørt. I Norske kveners forbund finnes det i Troms flere lokallag som også organiserer sjøsamer. Folk lever og bor ofte og som regel sammen på tvers av etnisitet, og de deltar i samme yrker. Vi mener derfor at etter at NIM flyttet fra Universitetet i Oslo inn under presidentskapet på Stortinget og inkorporerte også Galdu i Kautokeino i NIM – er dette organet blitt et myndighets- og samepolitisk organ som ikke følger norsk lov og ratifiserte FN konvensjoner. Også norsk FN-rapportering bærer preg av at norsk nasjonal minoritetspolitikk er samepolitikk, og slik i strid med lov og FN-konvensjoner. Vi ser også at utspørringene i CERD preges av skjevhetene i rapporteringen og dessverre også i oppfølgingsprosedyrene før neste rapporteringsrunde.

Vi mener at Norge bryter sine forpliktelser mot de nasjonale minoriteter og fører en ensidig samevennlig politikk som vi kvenene spesielt bærer byrden av. Det er helt uforståelig at man fra myndighetenes side driver en hersk-og-splitt politikk i Nord-Norge. Det dyrkes fram sterke motsetninger mellom minoritetene i Nord-Norge som på lengre sikt er meningsløse og som kan skape nye problemer, jamfør også at Nord-Norge er et grenseområde hvor nasjonale interesser skal veies mot en stormakt. I stedet for tidligere fremmedgjøring og mistanke om at kvenen kunne bli en femtekolonne, drives i dag en usynliggjøring. Det har satt og setter barn og voksne mentalt i klem. Den plan for revitalisering av språket kvensk som samisk statssekretær har framsatt i år, er en eneste misære og kan ikke redde språket. Snarlig nivå III for kvensk og finsk er nødvendig.

Vi er helt i mot at samene skal gis spesiell rett til på etnisk grunnlag å kunne kreve konsultasjoner med kommuner og fylker som i sin ytterste konsekvens vil omfatte hele Nord-Norge, Trøndelag, deler av Møre og Romsdal og Hedmark. Reindrifta, som av myndighetene i årene 1920 – 1930 ble gjort til en eksklusiv samisk rett, må kunne ivaretas på en enklere måte. Utenom reindrifta og det nye samiske maktapparat og byråkrati, arbeider og bor samene som nordmenn og kvener flest.

Det har også forundret flere av oss kvener at samiske leder som representerer en minoritet søker å skaffe seg særrettigheter som utvilsomt i høyeste grad berører både majoritetsbefolkningen og minoriteten kvenene som bebor de samme områder. Det kan neppe være fornuftig egen minoritetspolitikk på sikt. Jamfør at adelskapet ble opphevet alt etter 1814. Vi ser også at det snakkes om «samiske områder» som om de bebor helt egne områder i Nord-Norge som en slags amasonasindianere. Det er helt feil. Det finnes knapt egne samiske områder i Norge, selv Kautokeino, Karasjok og Masi er ryddet av kvener.
Vi foreslår at lovutkastet på denne høringen legges til side, og at man nå nasjonalt bredt studerer og gjennomgår hele politikken vis a vis alle de nasjonale minoritetene, og slik gir adekvat behandling av alle grupper i henhold til lov og ratifiserte konvensjoner. Vi bidrar gjerne. Nåværende politikk kan bare føre til en nasjonal skandale. Statsministeren bør slippe å komme med flere unnskyldninger.

Skrevet av Ivar Dervo