– Har man glemt kvensk?

Komsatoppen i Alta kommune; mål for turer og t-skjorter. (Foto: Arne Hauge)

 

– Trist at bare ett av minoritetsspråkene er på t-skjortene, skriver stedsnavnkonsulent Irene Andreassen i dette innlegget.

 

På nettsida til kommunen (26.9.) blir det spurt etter et samisk navn på Bjørkelitind i Talvik, fordi kommunen «ønsker å ha både norsk og samisk toppturnavn på ryggen av t-skjortene.»

Har man glemt, eller oversett, at det fra gammelt av er et tredje språk her, nemlig kvensk? Siden 2006 har kvensk hatt status som et nasjonalt minoritetsspråk i Norge, og i lov om stadnamn står dette: «Lova skal sikre omsynet til samiske og kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og konvensjonar.» Det er derfor både oppsiktsvekkende og trist at man bare vil synliggjøre det ene minoritetsspråket på T-skjortene.

Jeg vil gjerne informere litt om navnerikdommen vår – denne gangen altså via toppturnavna. Som hovedkilde bruker jeg Kartverket sitt nettsted www.norgeskart.no. Jeg bruker også nettstedet www.kvenskestedsnavn.no, fordi det ennå mangler mange kvenske (og samiske) navn i det offisielle registeret. Etter det jeg ser, finnes det bare et norsk navn, Bjørkelitind, på fjellet i Talvik. Men det betyr ikke at det ikke finnes et samisk navn på fjellet. Jeg kjenner ikke til et kvensk navn.

Men følgende topper har også kvenske navn: Komsa, Skoddevarre, Halde, Hjemmeluft (som jo opprinnelig er navn på vika), Lille Raipas, Losvarkollen og Borras. Toppturnavnet «Borras Vestre» er ikke i det offisielle registeret. Strukturen i dette norske navnet er dessuten ganske unorsk; jf. evt. konstruksjoner som «Alta Øvre» eller «Elvebakken Nedre». Vi ville ikke ha godtatt dem. Men skrivemåten «Borras Vestre» står på et skilt der oppe. Er det noen som vet hvor det stammer fra?
Vi har de vedtatte skrivemåtene Store-Borras og Lille-Borras. Et godt navn på toppturfjellet vil derfor være Vestre-Borras. De kvenske navna på Store-Borras og Lille-Borras er Iso-Porhas og Pikku-Porhas. De samiske navna er Stuora Borras og Unnaboaraš. Et forslag til kvensk navn på Vestre-Borras kan være Västa-Porhas.

Kvensk navn på Komsa er foreslått for flere år siden. Det er faktisk to kvenske navn på fjellet, nemlig Komsio og Kurravaara. Det samiske navnet er Gorravárri. Nok et kvensk navn som er foreslått i ei navnesak er Koovaara, som på norsk og samisk er Skoddevarre og Skoađđovárri. Hjemmeluft er Jiemulahti på kvensk, og Lille-Raipas er Pikku-Raipas. Losvarkollen kalles Luosvaara på kvensk.

Så til det norske navnet Ulvehenget, som heller ikke er registrert hos Kartverket, men som jo er et innarbeid navn på en av toppene. Jeg finner ikke samisk eller kvensk parallellnavn, men derimot har vi et trespråklig navn på fjellet rett ved, nemlig Ulvefjellet/Gumppevárri (samisk)/Hukkavaara (kvensk). Alle navna er i norgeskart.no. Så var det «toppen sjøl», Halde. Den kalles jo også Sokkertoppen, og både Halde og Sokkertoppen er vedtatte skrivemåter. På nettstedet kvenskestedsnavn.no finner vi Sokkeritoppi, et tydelig lån fra det fra det norske navnet. Om man søker på navnet Sokkeritoppi i norgeskart.no, så dukker det opp i Storfjord kommune som navn på en fjelltopp der.

Dønnevar og Duonnavárri er begge vedtatte skrivemåter. Det er ikke registrert et kvenske navn på fjellet, men det betyr heller ikke at det aldri har vært et kvensk navn, ettersom det er andre kvenske stedsnavn i nærheten.

(Innlegget sto på trykk i Altaposten.no den 2. oktober)