Tromssalainen Marie Konstanse Skogstad, Kolsevuopiosta Yykeästä lähtöisin, reageerata koska kväänin kieli oon näkymätön kolmenkielisillä informašuunikyltiilä Yykeänmuotkassa. Se oon sen sijhaan norjaksi, saameksi ja englantiksi. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Lyngsværingen ble forfær da hun oppdaget at landskapsvernområdets informasjonen var på tre språk, men at kvensk ikke var ett av dem.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Jeg og flere med meg har reagert på dette.
Det sier den Tromsø-bosatte lyngsværingen Marie Konstanse Skogstad til Ruijan Kaiku.
Saken det dreier seg om er at det er satt opp trespråklige informasjonsskilt i utendørsmontre sentralt på Yykeänmuotka/Lyngseidet, der det kvenske er helt fraværende.
– Det står kun på norsk, engelsk og samisk, sukker hun.
Skogstad sier at «tre stammers møte» og andre kvenskrelaterte ting er nevnt i noen bisetninger i selve informasjonen, men mener valg av språk gir et helt feil bilde av Lyngen der en stor andel av befolkningen, ifølge henne, er av kvensk avstamming.
– Jeg ble forfær da jeg oppdaget dette, og fikk en følelse av at det kvenske holdes unna.
Har meldt fra
Informasjonsmontrene omkranser en stein med Lyngens kommunevåpen på. Alt dette står, ifølge henne, på kommunal grunn.
– Man skulle derfor tro at kommunen hadde noe de skulle ha sagt, sier hun.
Noen Lyngen-relaterte merknader (2009 - 2025)
2009:
- Lyngen kommune blir medeier i Halti kvenkultursenter IKS
2010:
- Fra og med 2010 har det vært årlig(e) arrangement(er) i Lyngen i forbindelse med kvenfestivalen Paaskiviikko
2017:
- Kommunestyret vedtar det kvenske navnet Vuosvankka på bygda Furuflaten
2019:
- Etablering av Lyngen kvensk-finsk forening
2022:
- Lyngen kommune blir medlem av Tornedalsrådet
- Det reises navnesak om ti kvenske bygde- og grendenavn
- Lyngsværing og forfatter Marie Konstanse Skogstad gir ut diktsamlingen «Tanker om et tapt språk – Ajatuksii menetetystä kielestä»
- Lyngsværing og forfatter Laila Lanes gir ut boka «To prosent norsk»
2023:
- Etablering av Storfjord og Lyngen kvenforening
2024:
- Lyngen kommune vedtar det kvenske kommunenavnet Yykeän kunta
- Kartverket vedtar det kvenske navnet Yykeänvaarat på fjellområdet Lyngsalpan
2025:
- Kommunestyret vedtar et trepunktsvedtak som sier at «prosjekt etablering av samisk språksenter iverksettes fra 2025», at Lyngen kommune skal arbeide for å etablere et trespråklig språksenter i løpet av prosjektperioden, og at senteret skal lokaliseres til Furuflaten.
- Troms fylkeskommune får kulturvernmidler fra Kulturdirektoratet til forprosjeket «Tre stammers møte – byggeskikk og forsoning», knyttet til to bygninger på Kariniemi/(indre) Karnes
- Nergaardhuset fra 1600-tallet skal, ifølge Troms fylkeskommune, fredes som kvensk kulturminne. De sikter mot fredningsmarkering våren 2026.
- Avisa iTromsø melder at Lyngsalpan landskapsvernområde kan få det kvenske navnet Yykeänvaaroin suojeluala. Miljødirektoratet er vedtaksorgan i saka.
På bakgrunn av den tanken gjorde hun en henvendelse til nettopp kommunen. Herfra ble hun imidlertid henvist videre til landskapsvernforvalter i Lyngsalpan landskapsvernområdet.
Herfra igjen ble det pekt på Miljødirektoratets grafiske profil. Her er reglene, slik Skogstad forstår det, at denne type informasjon skal ha maks tre språk.
Ruijan Kaiku har gjort en henvendelse til Miljødirektoratet om denne saken. Lenke til svaret nederst i saken.
Hvorfor er ikke kvensk, et truet minoritetsspråk som tidligere har vært høyst levende i Lyngen og omegn, å finne på de flerspråklige informasjonsskiltene til Lyngen landskapsvernområde? Det spørsmålet har Skogstad stilt både seg selv, kommunen, landskapsvernforvalter, og til sist Miljødirektoratet. (Kuvat: Marie Konstanse Skogstad)
Den 11. oktober gjorde Skogstad en skriftlig henvendelse til direktoratet, der hun tok opp saka. Den er i skrivende stund ikke besvart.
Faller utenfor
Antall språk og valg av språk er kjernen av hele problemstillinga.
– Det skyldes på regelverket og reglene fører til at det ikke er plass til det kvenske språket. Det slipper ikke til, rett og slett. Det blir holdt unna, og det er det jeg reagerer sånn på, sier hun.
Hun sitter med et inntrykk av at samisk, som blant annet er beskyttet av urfolksstatus, har et slags forrang.
– Tror du man kunne droppet kvensk, for eksempel hvis kvenene også hadde urfolksstatus?
– Det tror jeg ikke. Det virker som det gir en sterkere stilling i de fleste sammenheng. Men det burde vært plass til både kvensk og samisk.
Hun spør seg om det hadde vært mulig å redusere tekst og bilder for å gi plass til et ekstra språk, eller for eksempel hatt QR-kode til engelsk teksting, for å gi plass til det kvenske.
– Det er det man ser som fester seg, sier Skogstad.
Sterk tilknytning
Skogstad er vokst opp i den vesle grenda Kolsevuopio/Kvalvik i Lyngen, og har fortsatt barndomshjemmet i sitt eie. Her oppholder hun seg ofte, forteller hun.
– Jeg føler en sterk tilknytning til området. Derfor synes jeg det er så trist at det kvenske er borte, og det er derfor jeg engasjerer meg, sier hun.
Marie Konstanse Skogstad. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Hun har selv studert det truede minoritetsspråket på universitetet, og i 2022 ga hun ut diktsamlingen «Tanker om et tapt språk – Ajatuksii menetetystä kielestä» på Ruija forlag.
– Med den ønsket jeg å vekke bevisstheten hos folk, litegrann, sier hun.
På spørsmål om hun tror det kan bli en løsning når det kommer til kvensk tekst på informajonsplansjene, er hun optimistisk:
– Det har jeg tro på.
Slik svarer Miljødirektoratet:
Miljødirektoratet: – Har forståelse for ønske om å benytte kvensk
