Det var folksomt både i og utfor gjennreisningshuset fra Finmark på Folkemuseet. (Foto: Vebjørn Vinjar Karvonen)

 

Både erfarne kvener, og nysgjerrige tilskuere fra Bulgaria fikk anledning til å utforske og markere Kvenfolkets dag på Folkemuseet i Oslo.

 

Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no

 

Årets markering ble en suksess, skal vi bedømme antall oppmøtte. Den generelle holdningen som Ruijan Kaiku erfarer blant de oppmøtte er at årets markering utkonkurrerer fjorårets. Med Folkemuseet som tilrettelegger og initiativtager ble dagen fylt med opplevelser som dans og kor, men også smaksopplevelser med pyntet kake for anledningen, og ikke minst kaffeost.

Publikums dom

Ruijan Kaiku fikk noen fra publikum i tale om deres inntrykk av dagen.

Øyvind Åsebo og Henriette Beddari bor begge i Oslo men har røtter fra helt sør og helt nord i landet. Øyvind kommer fra Flekkefjord, men kona hans Henriette Beddari har røtter fra Øst-Finnmark. De lot seg fascinere av gjenreisningshuset fra Finnmark.

– Det er akkurat slik jeg husker huset til bestemor, sier Henriette Beddari.

Huset fra Olderfjord (på vestsiden av Porsangerfjorden) fungerte som en naturlig kulisse til markeringen. Over tre etasjer kunne publikum bevege seg og utforske huset fritt, og lære om dem som bodde der. På kjøkkenet ble det servert kaffe fra en varm vedkomfyr, og blant summingen kunne det høres både stemmer på norsk, kvensk og engelsk. Med andre ord; noen kom med et mål for øyet, andre snublet innom og lærte kanskje noe nytt.

– Den kvenske arven rettes dessverre alt for lite fokus på i våre hverdagsliv, men jeg tror likevel at det lever i mye av tingene vi gjør, fordi vi har plukket det med oss fra oppveksten. Vi er bare ikke klar over det, sier Henriette Beddari.

Overhørt på kjøkkenet: «Har du ost i kaffen?» Journalisten registrerer et kultursjokk, men ikke til hinder for at vedkommende gir osten et forsøk i kaffekoppen. Dog skeptisk, nikker vedkommende anerkjennende under vurderingen. (Foto: Vebjørn Vinjar Karvonen)

– Men en ting gjør vi, vi legger stor stolthet i å tenne bål, legger hun til.

Inne i fjøset møter vi et ungt par fra Bulgaria.

– Vi har lyst å flytte til Norge, sier de.

– Og jeg har lyst å få Nia med meg til Nord-Norge, legger Martin til.

De visste ikke om kvener før i dag. Det resulterer i at rollene snus, journalisten er den som blir intervjuet. De er nysgjerrige på språket, hvor kvenene bor, og hva de gjør.

Martin og Mia fra Bulgaria har lyst å flytte til Nord-Norge. (Foto: Vebjørn V. Karvonen)

De syntes det er interessant å lære om kvenene, og de skulle gjerne likt å lære mer.

Kor, kaker og dans

Ei korgruppe leverte en fyldig bukett med kvenske sanger som blandet seg ypperlig inn i bålrøyken og feststemningen. Senere var det duket for dans, hvor en instruktør fra folkemuseet demonstrerte rytmikk som alle som ønsket fikk delta på.

Korgruppa delte ut sanghefte til publikum, som også stemte i under sagen «Karamelli», som viser at dersom du spiser for mange karameller får du mark i tennene. Det gir rom til ettertanke. (Foto: Vebjørn V. Karvonen)

«Kvenfolkets dag er en feiring for alle.»

Anne Marie fra Folkemuseet satt i prosjektgruppa som står bak arrangementet på Folkemuseet, som siden 2019 har markert dagen. Hun uttrykker at hun er strålende fornøyd med dagen.

– Jeg er takknemlig for at folk finner veien hit, og at folk hjelper oss å markere dagen. Så syntes jeg det er fint at menneskene som har tilhørighet til kulturen er med på å skape den.

Gratulerer med dagen! (Foto: Vebjørn V. Karvonen)