Kuva: Arne Hauge

 

Lær deg kvensk i lag med språkmedarbeideren. Denne gangen tar hun for seg en viktig høstsyssel. Først på kvensk, før du lengre ned får med deg de samme fine jaktfakta og betraktninger på norsk.

 

Mervi Erkheikki

 

Jahti

Nyt se oon alkanu. Se aika mistä monet illoittee – Jahti.

Nyt oon se aika vuuesta ko monet miehet ja vaimot lähtevät methään pyssy käessä ja jahti mielessä.

Jahti oon luonolinen tapa ellää meile. Ette saapi genuiinin luonnonelämyksen ja tuntheen ette oon osa luontoa.

Jahtin alkupöräinen ajatus oli saaha ruokaa ja materiaalia vaatheissiin ja kenkhiin. Mutta nykypäivänä saattaa aikomus olla monenlainen, esimerkiksi rekreasuuni eli suojelu invasiivisia lajia vasten. Se minkälainen jahti oon paljon kiini siittä missä jääkärit oon eli siis miljööstä.

Ette saattaa osalistua jahthiin häätyyt ensinäki olla aset. Aikoin alussa olit aset yksinkertaiset, niinko kepit ja kivet, muttako rikkopyssä alethiin käyttämhään, saatto jääkari tappaat paljon enämpi elläimiä paljon lyhykäisemässä ajassa.  Ko jahtiin tuli effektiivisemät aset tuli reekelit tärkeäksi. Jahtin piti mennä siihen laihin, ette elläintein ei tarttenu kärsiä ja ette ihmiset ja heän omaisuuet ei joutuis vaarhaan. Siittä syystä vain vasitun tyypin asheet sallithaan. Sitte oon tietekki salajahti, mutta se oon kaukana eettisyeestä.

Mitä sitte saattaa jahtata ja millä laila?

Se millä laila sie jahtaat oon kiini siitä mitä riistaa sie jahtaat ja mikä sinun jahin mooli oon. Yksi tavalisimmista jahtin formuista oon lintujahti. Yksi linnunjahtin formu oon toppijahti, missä jahathaan lintuja jokka istuut korkealla puussa. Toinen lintujahti oon esimerkiksi riekkojahti missä käytethään useasti apuna koiraa.

Toisessa jahin formussa saatethaan naakiit riistan pörässä eli houkutelhaan framile. Pesäjahtia käytethään esimerkiksi ketun jahissa. Eri elläimillä oon erit ajat, koska niitä saapii amppua.

Hirvenpyynti oon yhen formun ajojahti missä saalista ajatethaan kohti oottaavaa jahtimiestä/vaimoa. Tiesitkö sie muuten ette hirvi syöpi noin 35 kiloa kasvia päivässä?

Etelä Norjassa saatethaan pyytäät peuraelläimiä. Peuraelläinten lukumäärä oon kasunnu hopusti ko etelästä löyttyyt monta höystettyä peltoa ja sielä oona paljon syötävvää.

Jahtia saattaa touhuta kaupungissaki. Kuka meistä ei koskhaan ole ollu asumasijan jahissa ko oon siirtyny kotisijalta kapunkhiin?

 

Jakt

Nå har det begynt. Den tiden som mange gleder seg til – jakten. Nå er det den tiden på året da mange menn og kvinner drar ut i skogen med børse i hånd og jakt i sinnet.

Jakten er en naturlig måte å leve på for oss. For å få en genuin naturopplevelse og følelsen av å være en del av naturen.

Jaktens opprinnelige tanke var å skaffe mat og materiale til klær og sko. Men i dag kan formålet være så mangt, for eksempel rekreasjon eller beskyttelse mot invasive arter. Hva slags jakt det er, avhenger mye av hvor jegerne befinner seg – altså av miljøet.

For å kunne delta i jakten, må man først og fremst ha våpen. I tidenes morgen var våpnene enkle, som kjepper og steiner, men da skytevåpen ble tatt i bruk, kunne jegeren felle langt flere dyr på mye kortere tid. Da jakten fikk mer effektive våpen, ble regler viktige. Jakten måtte foregå på en slik måte at dyrene ikke led, og at mennesker og deres eiendom ikke ble utsatt for fare. Av den grunn er bare visse typer våpen tillatt. Så har man selvfølgelig tjuvjakt, men det er langt fra etisk.

Hvordan du jakter, avhenger av hvilket vilt du jakter på og hva som er målet med jakten din. En av de vanligste jaktformene er fuglejakt. En form for fuglejakt er toppjakt, hvor man jakter på fugler som sitter høyt i trærne. En annen fuglejakt er for eksempel rypejakt, hvor man ofte bruker hund som hjelpemiddel.

I en annen jaktform kan man smyge seg innpå viltet eller lokke det fram. Hi-jakt brukes for eksempel under revejakt. Ulike dyr har ulike jakttider for når de kan skytes. Elgjakt er en form for drivjakt, hvor byttet drives mot den ventende jegeren. Visste du forresten at elgen spiser rundt 35 kilo planter om dagen?

I Sør-Norge kan man jakte på hjortedyr. Antallet hjortedyr har økt raskt ettersom det finnes mange gjødslede åkre i sør, og der er det mye mat.

Jakt kan man også drive med i byen. Hvem av oss har vel ikke vært på boligjakt når man har flyttet hjemmefra og inn til byen?

 

Hur ska det egentligen gå med våra språk? Det lurer Mervi Erkheikki ofte på, så hva blir tema for neste kvensk-norske kvenpepp mon tro? (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)