Rektorene vi har snakket med: Janne Johansen i Tromsø, Maria Husby Gjølgail i Trondheim, Stig Atter i Kristiansand, Reidunn Hesjevik i Lakselv og Merete Hansen i Oslo. (Kuvat: Privat/Karoline Gjølgail/Fagerholt skole/Privat/Osloskolen)
De fleste rektorene Ruijan Kaiku kontaktet ville snakke med oss om Kvenfolkets dag, mens andre takket nei.
Villen Yttregaard Jakobsen
redaksjonen@ruijan-kaiku.no
I forkant av Kvenfolkets dag tok Ruijan Kaiku kontakt med noen mer eller mindre tilfeldig utvalgte skolerektorer i landet.
Vi kan gjerne kalle det en «stikkprøve», og spørsmålet var hvordan deres skoler planla å markere dagen. Kvenene er tross alt en nasjonal minoritet her til lands.
Tilfeldig eller ikke; i motsetning til de vi snakket med nord i landet, fikk vi ikke «treff» søraforr. Hva da med midt i mellom?
Markerer ikke
Stig Atter er rektor på Fagerholt skole i Kristiansand. Her har de ikke tradisjon for å feire dagen, kunne han opplyse.
På spørsmål om de kommer til å vurdere å markere dagen, svarte han slik:
– Vi har ikke gjort noen vurderinger rundt akkurat det.
Han sier at det dreier seg om hvilke valg man tar som offentlig institusjon.
– Det er ganske mange dager som skal markeres, så det å sette grenser for hvem og hva som skal markeres er en krevende øvelse, sier han, og er ærlig på at man egentlig ikke har noe forhold til det kvenske.
Heller ikke på Ruseløkka skole i Oslo har man brukt å markere dagen, ifølge rektor Merete Hansen.
Samefolkets dag markerer de, opplyste hun, angivelig fordi de har samiske elever. De har ingen kvenske elever, såvidt hun visste. I så fall ville det kanskje vært mer naturlig.
– Jeg vet ikke om andre rektorer er mer kjent med det kvenske enn det jeg er, sa hun, og videre:
– Vi kommer selvfølgelig til å vurdere framtidig markering.
Ruijan Kaiku kontaktet også Garnes skule i Bergen, men rektor ville ikke stille til intervju.
Usikkerhet
Litt lengre nord i landet, på Ranheim skole i Trondheim, snakket vi med Maria Huseby Hjølgail som er rektor der:
– Vi har ikke brukt å feire Kvenfolkets dag fordi vi ikke har noen kvenske elever, kunne hun opplyse.
Hun sa at det nok er noe de bør vudere, men at hun samtidig ikke kjenner nok til hvordan de eventuelt skulle gjort en slik markering.
– Vi skulle gjerne hatt mer informasjon og støttemateriell, sier hun.
En selvfølge
Ved Reinen skole i Tromssa/Tromsø snakket vi med rektor Janne Johansen. Hun kunne fortelle at de blant annet skulle markere dagen med flaggheising.
– Det er viktig å feire Kvenfolkets dag på lik linje med andre minoriteter, og passe på å gi kvensk en plass i skolen, sa hun.
Og i Lemmijoki/Lakselv skulle de «selvfølgelig» markere. Det bekreftet også rektor Reidunn Hesjevik overfor Ruijan Kaiku.
– Vi skal se en kvensk film, sa hun.
Hun kunne også fastslå at 16. mars er en viktig dag i Porsanger.
– Det bor mange kvener her og vi er en trespråklig kommune, kunne hun fortelle.
Hesjevik sa videre at hun synes det er viktig å bevare det kvenske språket fordi det er utrydningstruet.
– Derfor er det viktig å markere, for å sette søkelys på den kvenske kulturen.
Ruijan Kaiku kontaktet også rektor ved Øvre-Alta skole, som ikke ønsket å stille til intervju.
- Journalist i denne saken, Villen Yttregaard Jakobsen, er 14 år og kommer fra Raisi/Nordreisa.
- Hun er en del av Ruijan Kaikus «Ung redaksjon» i prosjektet «Kvensk medietilbud for barn og unge», som er et tiltak for å styrke kvensk språk og identitet hos barn og unge.
- Prosjektet er støttet av Kulturdirektoratet.


