Flytende badstu i indre havn i Tromssa/Tromsø. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Forskere mener varmebehandling kan påvirke både kropp og hjerne. Nå skal ny studie undersøke sammenhengen mellom sauna, depresjon og demens.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
«Når du tar badstue, skjer det flere ting i kroppen. Blodet strømmer raskere til huden, hjertet banker fortere, og varmen er bra for blodtrykket og blodårene.»
Det sier nevrobiolog Øyvind Arne Høydal ved Høgskulen i Volda til forskning.no. Han forsker på sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse og peker på at varmebehandling kan ha effekt på depresjon.
– Varmeterapi ser ut til å kunne redusere kortisolnivået og betennelser, og kan kanskje bidra til en slags remodellering av hjernen. Men vi trenger mer forskning, sier han.
Dette er kanskje ingen overraskelse for den kvenske befolkningen, men det kan jo være greit å få det på papiret.
Tillegg til trening
Høydal mener badstue kan være et lavterskeltilbud, særlig for dem som har vanskeligheter med å trene. Hjertespesialist Jari Laukkanen ved University of Eastern Finland understreker samtidig at badstue kan være et tillegg til trening, men ikke en erstatning.
– Man bruker ikke musklene aktivt, men man får høyere puls og bedre sirkulasjon, sier han til forskning.no.
Ny studie i Volda
Observasjonsstudier viser også at personer som bruker badstue ofte, har lavere risiko for demens, men forskerne understreker at dette ikke beviser årsakssammenheng.
Nå planlegger Høydal en ny studie i Volda der deltakerne skal følges over tid for å undersøke sammenhengen mellom badstue, depresjon og demens.
Les også saken fra vårt arkiv:
