Det er vedtatt kvenske stedsnavn mange steder rundt om i Nord-Norge. Men så snart dette ble aktuelt for Karasjok og Kautokeinos vedkommende, gikk alarmen hos Sametinget. Her ser vi Risten Turi Aleksandersen (venstre) og Daniel Ims (høyre) fra henholdsvis Sametinget og Språkrådet. (Kuvat: Åse M.P. Pulk, Sametinget/Moment Studio/Pål Vegard Eriksen)

 

Sametinget og KUD har møttes for å diskutere lovpraksisen Språkrådet opererer med rundt fastsetting av skrivemåten for kvenske stedsnavn.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Den mye omtalte navnestriden knytta til kvenske navn på Karasjok og Kautokeino tok for en tid siden en ny vending.

I et skriv av 1. september ba Sametinget om et møte med Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD). Herav framgår det at de ønsket å drøfte Språkrådets praktisering av stedsnavnloven.

De skriver at Språkrådet ved flere tilfeller har «satt i gang sak for fastsetting av skrivemåte av stedsnavn på kvensk, der de synes å tolke stadnamnlova slik at andre sin bruk fra andre steder, eller at bruk hos administrative enheter, i aviser, i romaner o.l er tilstrekkelig for å fastsette skrivemåte.»

Dette mener Sametinget, ifølge skrivet, er en uriktig lovforståelse. De omtaler det som en praksis som kan legge opp til å skade stedsnavn som kulturminne og i verste fall bidra til kulturell overtaking.

«Dette er også en fornorskingserfaring», hevder de i henvendelsen.

På stedet hvil

Ruijan Kaiku (RK), som har fulgt navnestriden relativt tett helt siden Samtinget i oktober i fjor ba Språkrådet stoppe navnesakene, gjorde en henvendelse til KUD 15. oktober.

Her ba vi om fullt innsyn i referatet, dersom møtet var blitt avholdt.

Det ble det imidlertid først to dager senere, 17. oktober, og 31. oktober fikk vi omsider tilsendt en såkalt «nedtegnelse» fra møtet. (Mer om det lengre ned.)

I påvente av denne nedtegnelsen var RK også i kontakt med avdelingsdirektør Daniel Ims i Språkrådet.


Daniel Gusfre Ims. (Kuva: Moment studio/Arkiivi)

Han mente at det er fint at Sametinget og Kultur- og likestillingsdepartementet møtes om forståelsen av stedsnavnloven.

– Språkrådet er ikke invitert, kunne han fortelle, men sa at de tidligere har orientert departementet om korrespondanse og kontakt med Sametinget i saken.

Ettersom det ikke har vært lett å bli klok på status, altså hvor navnesakene om Karasjok og Kautokeino til enhver tid står, og eventuelle bevegelser i dem, forsøker vi å spørre Ims rundt dette.

Sametinget og Språkrådet har som kjent brukt mye blekk på hverandre det siste året. I vår sendte Språkrådet et lengre skriv til Sametinget, som i sin tur svarte. Siden da, og fram til nå, har det vært relativt stille.

I mai uttalte Ims til RK at Språkrådet vurderte å sende et nytt svar. Dette i tillegg til å sende et nytt skriv til de aktuelle kommunene.

Nå kunne han imidlertid fortelle at dette ikke var blitt gjort. De kommer heller ikke, ifølge Ims, til å sende noe til Sametinget før det eventuelt foreligger nye opplysninger i saken.

– Vi konkluderte med at det ikke ville tilføre noe nytt i saken. Sametingets og Språkrådets ulike syn er kjent.

Det kan likevel bli aktuelt med nye brev til kommunene.

– Men det vil vi vurdere senere, sa Ims.

Han påpekte også at det ikke er helt uvanlig at noen navnesaker tar tid.

– Hvis det nå blir et møte mellom Sametinget og KUD, er det naturlig at vi ikke gjør noe nytt i denne saken før det.

KUD: – Uheldig

Tilbake til nedtegnelsen fra møtet mellom Sametinget og KUD.

Her står det å lese at Sametinget mener at Språkrådet har reist saker om kvenske stedsnavn på manglende rettslig og faglig grunnlag.

«Dette ble særlig aktualisert når de reiste sak om kvenske stedsnavn på Karasjok og Kautokeino.»

I møtet gjorde Sametinget greie for hvorfor saken er prinsipielt viktig for dem, heter det.

De skal angivelig være bekymret for hvilke konsekvenser det vil ha for stedsnavn dersom de skal kunne vedtas uten at det er knyttet til stedbunden språk-, kultur- og bosettingshistorie.

Deretter står det at Sametinget mener det i sin tur vil kunne undergrave historisk tilknytning og uthule stedsnavnloven som virkemiddel for vern av stedsnavn som kulturminner på stedet de hører hjemme.

Til stede på møtet var fire representanter fra Sametinget og to fra KUD.

Risten Turi Aleksandersen (avdelingsdirektør, Sametinget), Marja Partapuoli (seksjonssjef Sametinget), Torvald Falch (seniorrådgiver, Sametinget), Maria Louse Sara (rådgiver, Sametinget), Sigfrid Tvitekkja (seniorrådgiver, KUD) og Eskil Havgar (avdelingsdirektør, KUD) er navnene som står oppført i nedtegnelsen.

«Departementet uttrykte forståelse for Sametingets bekymring», står det videre.

Departementet mener det er uheldig dersom Språkrådet og Sametinget praktiserer og forstår regelverket ulikt, og at det er viktig at saken forsøkes løst mellom de to stedsnavntjenestene.

«Departementet vil ta saken opp med Språkrådet.»