Også kvensk nyter godt av den lokale trenden innen litteratur

Ove Raudajoki driver Norli Vadsø. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Det meste av kvensk litteratur sorterer som regel som lokal litteratur. En type bøker som bare våre lokale bokhandlere gidder å ta inn. – Så kjøp bøker lokalt, lyder det klare rådet fra Norli Vadsø.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Med andre ord: Dersom du liker lokale bøker og vil se sånne i hyllene, så bør du handle alle typer litteratur lokalt. Fra internasjonale bestselgere til gamle klassikere. Det er bare å spørre, så skaffer de den sikkert. Dette som alternativ til å shoppe dem på nettet.

De fleste bokhandlere er samstemte om denne meldingen, blant dem også Ove Raudajoki fra Norli Vadsø. Hos ham, kan det bekreftes, er utvalget av kvensk litteratur meget bra. Fordi han har ei svær hylle tilegnet lokal litteratur.

Hjertesukk

– Jo, vi har et godt utvalgt, og bedre skal det bli. Nå skal vi blant annet ta inn alle bøkene til Ruija forlag, sier Radukajoki, som også regner med å få inn barnebøkene deres. Noe som faktisk betyr enda større kvensk bredde enn hos den like lokal-litteratur-vennlige kjedekollegaen Norli Bokhuset Tromsø.

Les om dem her: «Kvenske bøker, da vil kundene prate ekstra mye»

Snart får vi høre hjertesukket fra bokhandleren i Vadsø, først spør vi om det er mange som spør etter kvensk litteratur.

– Folk spør ikke nødvendigvis om vi har kvenske bøker, de spør heller om vi har lokale bøker. Det opptar folk veldig. Kundene er ofte også helt konkrete, de ha ei bestemt lokal bok. Så det virker som om lokal litteratur er veldig i tiden, bekrefter Raudajoki.

Varanger årbok er her et godt eksempel.

Før intervjuene

– Varanger årbok er ei lokal bok som også tar opp kvenske tema, og den er faktisk bestselgeren vår, sier bokhandleren.

Les mer om den ferskeste utgaven av tradisjonelle Varanger årbok: Og en kremdott på topp

Over til den klare oppfordringen til dem som Raudajoki og hans kolleger er avhengig av, de som lager varene han skal selge. Her inkludert også de små, lokale forfattere som gjerne utgir på egne forlag. Ofte også med trykking lokalt:

– De må komme og snakke med oss før de gir ut boka.

– Fordi?

– Fordi det tar en måned å få boka inn i våre systemer, sier Raudajoki, som ofte opplever sitt første bekjentskap med nyutgivelsen gjennom oppslag i lokalmedia.

Selge den?

– Kundene kommer og spør etter boka, vi må svare at vi har den om en måned, og det taper man veldig mye salg på. Derfor er det kjempeviktig å ikke være treg med å få ting inn i systemene under lansering, sier bokhandleren. Helst vil han ha cover, bokens id-nummer og annen informasjon hele to måneder før lansering.

– Et godt råd. Du ser dette fra tid til annen?

– Det er det jeg ser aller oftest. Nesten alle lokale forfattere begynner med intervjuene, før de kommer til oss med boka ferdig trykt og spør om vi kan selge den. Da er det for sent. Dette systemet er heller ikke bare lokalt, det gjelder alle bokhandlere, minner Raudajoki om. Som ut over denne for-sent-ute-frustrasjonen bekrefter å stortrives i jobben sin.

– Ja, jeg elsker denne jobben. Småprate med kundene og holde på med litteratur.

Handle lokalt

Vi spør om han blir å fortsette med den lokale strategien.

– Definitivt. Jeg jobber for å hele tiden få inn nye bøker, sier Raudajoki, med klar oppfordring også til oss som er kunder. Vi har hørt det før, handle lokalt.

– Så fremt du finner tittelen du er ute etter hos den lokale bokhandleren, så kjøp den der i stedet for på nettet. Hvis ingen kjøper lokalt, legges bokhandelen ned. Da forsvinner også tilgangen for de lokale utgiverne, fordi ingen av de store netthandlerne tar inn lokalbøker. Det er det de lokale bokhandlere som gjør, avrunder han.