Mia Margarete Braaten. (Foto: Privat)

 

Barnehagelærerstudent og gründer Mia Margarete Braaten står bak den digitale ressursbanken «Mangfold i boka.» Under arbeidet med å bygge opp ressursbanken oppdaget hun at det fantes overraskende få barnebøker om kvener.

 

Unni Huru

 

– Det finnes relativt få barnebøker om kvener sammenlignet med mange andre temaer, sier Mia Margarete Braaten.

Prosjektet startet under en forelesning på barnehagelærerstudiet ved OsloMet. Der ble Braaten oppmerksom på at ikke alle barn får høre historier om karakterer som ligner dem selv.

– For meg, som alltid har opplevd at karakterene i bøker på en eller annen måte lignet på meg selv, var dette noe jeg aldri hadde tenkt over. Når samfunnet stort sett er tilpasset majoriteten, er det vanskelig å se det, sier hun.

Mindre synlige

Gjennom arbeidet med ressursbanken ble hun stadig mer oppmerksom på at noen barns liv og historier er mindre synlige i barnelitteraturen enn andres.

– Et eksempel er fortellinger om kvener og andre nasjonale minoriteter, utdyper hun.

Lite kvenske barnebøker, enn så lenge i alle fall. (Skjermbilde fra Mangfold i boka, ressursbanken)

Da en organisasjon spurte om boktips om nasjonale minoriteter, oppdaget hun hvor vanskelig det var å finne relevante barnebøker.

– Jeg tenkte at siden jeg allerede hadde en plattform for å dele mangfoldig barnelitteratur, kunne jeg også lage egne kategorier for dette.

Vanskelig å finne

Mia Margarete får boktips fra venner og familie, gjennom artikler og ved å lete i bibliotekenes barneavdelinger. Likevel viste det seg å være vanskelig å finne bøker om kvener.

– Jeg kontaktet flere personer som kanskje hadde kunnskap om aktuelle barnebøker, men nesten ingen hadde forslag.

Braaten fant likevel noen bøker, og nylig la hun ut fire kvenske titler i ressursbanken.

Boka om Kråka og sjura. (Foto: Privat)

– På den måten kan kunnskapen om kvenske barnebøker spres til flere. Samtidig blir bøkene synliggjort på lik linje med bøker om for eksempel samisk språk, kultur og liv og andre virkeligheter.

For henne handler dette om mer enn å gjøre bøkene lettere å finne.

Trenger bekreftelse

– Barn trenger å se seg selv i historiene vi leser for dem, og skal kunne møte karakterer som ligner på dem selv. Gjennom det vil de få bekreftelse på at de er en del av samfunnet.

Mia Margarete Braaten synes det er trist at det finnes så få kvenske barnebøker, og at enkelte biblioteker ikke har en eneste.

– Kvener er en del av de norske minoritetene og har like mye rett til å lese bøker om og fra egen kultur som majoritetsbefolkningen.

Manglende kunnskap

Den eneste boka hun kjente til fra før, var Kråka og sjura.

– Vi har snakket en del om den historien i forelesninger, men da ble den omtalt som et samisk eventyr.

Først nylig oppdaget hun at fortellingen har kvensk opprinnelse.

– Jeg tror ikke det lå noen vonde intensjoner eller et ønske om å viske bort kvensk kulturarv bak dette. Jeg tror det rett og slett handlet om manglende kunnskap om hvor fortellingen kommer fra.

Ønsker tips

Hun tar gjerne imot tips om flere kvenske barnebøker.

– Jeg ønsker tips om bøker som er skrevet på norsk, og som enten handler om kvener eller er skrevet av en kvensk forfatter. De kan gjerne ha kvensk paralleltekst, men det er ikke nødvendig. Det blir fortløpende lagt til bøker på nettsiden etter hvert som jeg finner flere aktuelle.

For den som har ønske om å bidra med tips om kvenske barnebøker finner dere fram til Mia Margarete Braaten via nettsiden Mangfold i boka.