Peruna – en varm potet?

Eksempel på potet. Poteten kan brukes til så mangt, nå også som hovedingrediens i språkfilosofiske betraktninger i kvenenes eget magasin. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Ruijan Kaiku syns ofte at det enkle er det beste. Førstelektor Mikko Heikkilä er likevel smått skeptisk til at kvenene ganske enkelt skal ha oppkalt byen Bergen etter en spiselig jordknoll.

 

Arne Hauge

 

Nylig serverte vi en sak hvor KI, kunstig intelligens, påsto at det kvenske Peruna ikke er en tradisjonell kvensk navneform for byen Bergen. En påstand egnet til å frustrere blant andre Mikko K. Heikkilä, han er førstelektor i kvensk og finsk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

KI tar feil, sier Heikkilä. Peruna er dokumenterbart og beviselig den gamle og veletablerte kvenske navneformen av Bergen.

Les saken her: – Peruna for Bergen er ingen «vandalistisk vits»

Det vi derimot strevde med, var å få Mikko på trua i forhold til poteten som forklaring på selve navnet på byen.

Helt etymologisk

I likhet med hva daværende kvensk språkkonsulent Irene Andreassen sa i en sak fra oktober 2023, holder også Heikkilä i god utstrekning fast ved «Bern» som mulig opphav til navnet. Selv om han også medgir at ingen naturligvis vet med sikkerhet.

– Det er greit å ha med seg at navnet Bergen og ordet peruna, potet, nødvendigvis ikke har noen etymologisk forbindelse, fastholder Heikkilä.

Altså til skuffelse for alle oss som trodde at saken var biff. Med poteter til. Her kan du lese om bakgrunnen, altså etymologien, til navnet Bergen: norskstadnamnleksikon.no

Små, artige ord

Vi vet altså at Peruna er et gammelt og godt etablert kvensk navn, spørsmålet som gjenstår er hvor gammelt det egentlig er?

– Altså når tid Bergen begynte å hete Peruna på ruijafinsk/kvensk. Det er ikke enkelt å svare på, kanskje til og med umulig å besvare, enten man er forsker eller ei, sier førstelektoren.

Den gamle lokale bergenske uttaleformen av Bergen, viser han til, var ‘bærn.’ Men, det er overhodet ikke klart hvorfor ‘bærn’ eller ‘bærgen’ skulle ha resultert i navneformen Peruna, dette til fordel for minst like logiske navneformer som ‘Perni’, ‘Perna’, ‘Pernä’, ‘Pärni’ eller ‘Pärnä.’ Problematiserer altså Heikkilä, som har lagt informasjonen fram for oss.

– Man skal også vite at peruna ikke er et veldig gammelt ord i finsk i ordets moderne betydning potet, sier Heikkilä videre, noe som ifølge ham også gjelder kvensk vis á vis potetdyrking i Ruija. Så hans egen betraktning:

Bokstavene a og i

– For min del antar jeg at navneformen Peruna, på det senest mulige tidspunktet, kom til da Hurtigruten startet å trafikkere i 1890-årene. Men navnet kan også være betydelig eldre med tanke på at Bergen er en svært gammel havneby, sier han.

Mikko forklarer dette med at fordi ‘bær(ge)n’ ble just ‘Peruna’ – altså med bokstaven u inne i ordet og bokstaven a i slutten – så kan det tyde på at navnet allerede hadde eksistert en god stund da Hurtigruten startet opp.

– Saken er nemlig så at eldre skandinaviske låneord som oftest fikk bokstaven a lagt til i slutten av ordet når de gikk over til østersjøfinsk, mens yngre ord har fått og får stadig bokstaven i lagt til i slutten av ordet.

Noe bekjent?

Dynetrekk er eksempel på det første, på svensk ‘lakan’ som ble norsk ‘laken’ og finsk ‘lakana.’ Altså bokstav a lagt til på finsk. Fra ‘universitet’ til ‘universiteetti’ er eksempel på nyere lånord som får bokstaven i lagt til.

– Spørsmålet om navneformen Peruna har blitt påvirket av ordet peruna for potet, er således vanskelig å besvare. Det kan kanskje ha blitt påvirket, gjennom såkalt folkeetymologi, det vil si en assosiasjon til noe bekjent.

En anelse på gli der altså, eksperten, selv om «Peruna ja peruna» stadig er en varm potet.

Irene Andreassen er tidligere kvensk navnekonsulent hos Språkrådet, og minner i en kommentar til saken om at kvenene bruker andre ord for potet enn «peruna.» For eksempel «pottu» eller «potaatti», viser hun til. At finskspråklige/finlendere harselerer med at navnet Peruna for Bergen skulle bety ‘potet’, er således noe hun har forståelse for.

– Jeg ville ikke ha heftet meg for mye med det som kommer fram i KI-informasjonen. Det som er interessant, er hvor gammelt det kvenske navnet er, sier Andreassen.

Potetby?

Igjen lar vi Ki få et ord med i laget. Da Ruijan Kaiku spurte om det «fins noen sammenheng mellom Bergen og potet?» fikk vi nemlig dette svaret:

«Ja, det finnes en historisk sammenheng mellom Bergen og poteten, særlig knyttet til krisetider og matproduksjon.» Faktisk, sier KI, ble det under første verdenskrig dyrket poteter i store mengder på ubebygde tomter og i gater i byen. «Noe som ga Bergen tilnavnet «potetbyen», hevder KI.

Da er det lett å la seg friste. Nemlig til å se en etymologisk sammenheng mellom Peruna og peruna.

Igjen er førstelektor Heikkilä skeptisk. Han har gjort grundig søk på Nasjonalbibliotekets avisarkiv, og fant ingenting som støtter en slik sammenheng, i hvert fall ikke for den relevante tidsepoken vi her snakker om.

– Jeg fant ikke et eneste bevis på at Bergen skulle ha blitt kalt Potetbyen eller liknende, verken før eller under Paulaharjus tid. Artikkelen der Bergen utstyres med epitetet «Potetbyen» og som KI henviser til som kilde, er fra år 2016 og har dermed ingen beviskraft for den relevante tiden før Paulaharju, begrunner Heikkilä.

Derimot, lar han oss vite som hyggelig fun-fact, ble Lyngen (Yykeä, tidligere Jyykeä), en gang kalt «potetbygden.» Dette var rundt år 1922.

KI’s fantasi?

– Jeg har absolutt ikke noe prinsipielt i mot tanken om at det tradisjonelle kvenske navnet på Bergen, Peruna, skulle ha «kommet fra» peruna, potet. Men, i mangel på konkret evidens for denne etymologien forblir jeg, ja, smått skeptisk. Opphavet til navnet Peruna er i det minste noe gåtefull, sier eksperten.

Som han allerede har konstatert, viser Heikkilä likevel til at selv om Peruna kan ha «kommet fra» Ber(ge)n, kan den aktuelle navneformen senere kanskje ha blitt påvirket av ordet peruna.

Vi tar med at Mikko løfter en advarende pekefinger i forhold til ukritisk bruk av KI. Det er han ikke alene om. I møte med tynt kildegrunnlag har kunstig intelligens en tendens til å overdrive på det lille den har, eller til og med begynne å fantasere rundt temaet det spørres om. Slik at man ikke kan stole fullt ut på de svar man får.

Uansett, poteten er, som det framgår, mer enn mat for mons. Den er også food for thought, mat for tanken.