Bergen er snart aktuell med Kvenfesten, Kväänifesti, så da er det greit at byen også har et allment akseptert kvensk navn. (Foto: Kjærstin Berntzen)
Om få uker starter Kväänifesti der byen er Bergen. Samtidig ble det solid festbrems da førstelektoren ba KI si noe om det offisielle kvenske navnet for denne Vestlandets hovedstad.
Arne Hauge
– Peruna er med sikkerhet et allerede gammelt kvensk stedsnavn.
Det sier Mikko K. Heikkilä, førstelektor i kvensk og finsk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.
Nederst i denne saken kan du også lese kommentarer fra Irene Andreassen, tidligere kvensk navnekonsulent for Språkrådet.
Det var for rundt tre uker siden at Mikko tok tastaturet fatt og stilte et Bergen-relatert spørsmål til KI. Det står for Kunstig intelligens, på engelsk AI, Artificial intelligens.
Mikko Heikkilä. – Paulaharju bruker Peruna og perunalainen på en måte som viser at navnene ikke bare var i bruk i midten av 1920-årene, men at de allerede var etablerte navneformer, sier førstelektoren og språkhistorikeren. (Foto: Privat)
Mikko og KI snakket sammen på henholdsvis kvensk og finsk, og det Mikko ba KI ta stilling til, var om Bergen har et offisielt kvensk navn.
Tøvsnakk
Nei, svarte KI, som sa at Bergen ikke har offisielt kvensk navn, og mer oppsiktsvekkende, heller ingen historisk kvensk stedsnavnarv.
– Det siste, altså påstanden om at Bergen ikke har historisk kvensk stedsnavnarv, er tullprat, sier Heikkilä.
– Allerede den finske etnologen Samuli Paulaharju bruker både Peruna og perunalainen, altså bergenser, som etablerte navneformer i sin bok Ruijan Suomalaisia. Den er fra år 1928, etter opplysninger Paulaharju fikk gjennom feltarbeid i Norge i 1925, 1926 og 1927.
Her er svaret Heikkilä fikk fra KI, den kunstige intelligensen som for det meste har overtatt oppgaven med å svare folk når de spør om ting ute på nettet. (Skjermbilde)
Men saken er verre, for KI tok til dels harde ord i sin munn i et forsøk på å underbygge sin påstand. Den svarte følgende:
Hærverk?
«Det verserer imidlertid en seiglivet vandrehistorie eller spøk på nettet – blant annet på den finskspråklige Wikipedia – om at det kvenske navnet på Bergen er «Peruna» (potet). Dette stemmer ikke.»
Sier altså KI, som blant annet anfører dette:
«Dette gjelder en handling av hærverk – en ondsinnet endring gjort på Wikipedia for flere år siden – som har blitt værende på ulike nettsteder rundt om på internett.»
Det får studieprogramleder Heikkilä til å reagere.
– KI-sammenfattingen «vet» å fortelle at det kvenske navnet for Bergen, Peruna, er en uriktig vandalisme. Det er som sagt tullprat. Peruna er ingen vits laget av kvener i nyere tid, sier han, og viser til at Perunas dokumenterte historie strekker seg langt tilbake.
Begår urett
Senere ga han KI en sjanse til, idet han spurte mer direkte: Onko Peruna Bergenin kveeninkielinen nimi? Er Peruna Bergens kvenske navn? Svaret ble stadig nei. Nok et bevis for at KI gir folk feil informasjon om denne saken, sier førstelektoren, med den konsekvens at KI med urett forminsker det kvenske i Norge.
Forsiden til boken hvor Peruna og perunalainen gikk igjen som etablerte navneformer for Bergen og bergenser. Hvis du har boken, så finner du Peruna på sidene 470 og 547, og perunalainen på sidene 420 og 552. (Forsidefoto)
Normalt forholder også Kunstig intelligens seg til opplysninger den finner på nettet. Her kan det tenkes at den støttet seg også til Ruijan Kaiku som kilde, blant annet da vi for tre år siden skrev at bystyret i Bergen skulle behandle en sak om at byen kan få navn også på samisk, kvensk og romani.
Ble hørt i bruk
Her siterte vi daværende kvensk navnekonsulent for Språkrådet, Irene Andreassen, på at hun på linje med Heikkilä anser Peruna som et «veletablert kvensk navn på en by som historisk har vært viktig også for kvenene», kanskje til og med viktigere enn Oslo. Her er saken:
Navnekonsulenten sier videre at hun hørte det kvenske navnet Peruna i bruk i Varanger på 1980-tallet, og videre at hun tror Peruna kan være gammelt. Muligens med utspring i den norske navneformen Bern, som ifølge et nettsøk gjort av Ruijan Kaiku nedstammer fra en gradvis språklig forenkling av det opprinnelige norrøne navnet Bjørgvin, «Bergeng/Bergbeite».
En oppfordring
Det som imidlertid ikke framkommer i vår sak fra 2023, er at Paulaharju omtalte Peruna så langt tilbake som midten av 1920-årene. Så kanskje det har påvirket KI til å si som den sa? Uansett, Heikkilä er stadig klinkende klar i sin sak:
– Som det framgår viser også den dokumenterte historien at Peruna slett ikke er noen ny vits.
Konkluderer altså førstelektor Heikkilä. Så gjenstår det å se om KI går i tenkeboksen og muligens endrer sin oppfatning nå som vi snart skal gjøre den oppmerksom på denne nye Peruna-saken.
Det håper vi å komme tilbake til. Mikko Heikkilä har i alle fall en klar oppfordring til alle kvener. Gjøre det vi kan for å synliggjøre våre tradisjonelle kvenske stedsnavn.
– Og spesielt dersom navnene har lang dokumentasjon, avrunder han.
Neppe av bergensere
Irene Andreassen sier i en kommentar til saken at hennes belegg for den kvenske navneformen Peruna, kom fram i intervju hun gjorde med jakobselvværinger tidlig på 1980-tallet. De eldste av dem var født på 1890-tallet.
– Jeg var ikke spesifikt ute etter å registrere kvenske stedsnavn da, men navn på fisk og sjødyr og annen terminologi tilknytta fiskerier. Hadde aldri før hørt det kvenske stedsnavnet, som helt naturlig blei brukt i praten vår, sier Andreassen.
Irene Andreassen var lenge kvensk navnekonsulent hos Språkrådet. (Arkivfoto: Arne Hauge)
Det var først en tid senere at hun så at navnet også var brukt av Paulaharju, og hun legger videre til grunn at navnet Peruna neppe har vært kjent og brukt av bergensere selv. Navneformen, sier Andreassen, er nok heller basert på en eldre, norsk dialektform. Nemlig [bærn], jamfør Norsk stadnamnleksikon som man finner på nettet.
Reise navnesak?
– Navnet Peruna har per i dag ikke offisiell status, ettersom den skrivemåten ikke er fastsatt gjennom offentlig vedtak i tråd med lov om stadnamn. Det finnes derfor heller ikke hos Kartverket, i Sentralt stedsnavnregister, sier den tidligere navnekonsulenten for kvensk, som har forstått det slik at Bergen kommune til nå heller ikke har vært interessert i de kvenske eller samiske parallellnavnene på byen.
– Og det har de nok støtte for i stedsnavnloven, sier hun, og siterer her fra paragrafen om bruk av stadnamn:
«Samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn.»
– Men det er mulig å reise navnesak med henvisning til stedsnavnloven sin bestemmelse om å «ta vare på stadnamn som språklege kulturminne.» Blant anna navnekonsulentene kan starte navnesaker, minner Andreassen om.
Her tar vi med at det for kvenske stedsnavn er det Katriina Pedersen og Språkrådet.
