Instituttets medarbeidere Pirjo Paavalniemi og Tobias Kvalness var ikke til stede, men ellers ser vi (fra venstre) Karin Larsen, Mari Keränen, Anna-Kaisa Räisänen, Merethe Eidstø Kristiansen, Aili Eriksen, Reidulf Høybakken, Riinakaisa Laitila og fra Språkrådet avdelingsdirektør Margrethe Kvarenes. (Foto: Arne Hauge)
Nordpå gikk Kvensk språkdag på ingen måte ubemerket forbi. Blant annet ble flere priser tildelt.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Lørdag 26. april 2025: Først ut var Kieliraajin kielipalkinto – kvensk språkpris. Den ble i sin tid opprettet av Språkrådet for å fremme, utvikle og bevare det kvenske språket. Et arbeid som i dag ledes av avdelingsdirektør Margrethe Kvarenes. Prisen består blant annet av 25 000 kroner og tildeles hvert annet år. I år gikk den som kjent til oversetterne ved Kvensk institutt – Kainun institutti. Da er vi nordpå, i Pyssyjoki, Porsanki.
Proff i bransjen
– Når språk skal oversettes, går ting lett i stå uten dyktige menneskelige oversettere. Fagfolk som kjenner språket det skal oversettes fra og til, og som kjenner kulturen og konteksten som språkene brukes i. Det er stor forskjell på en amatør og en proff i denne bransjen, sa Kvarenes, som klargjorde at Språkrådets delegasjon på tre (hun, Victor Okpe og Pål Kristian Eriksen), også var nordpå for å feire at det er 20 år siden Kvensk institutt ble opprettet. Og like lenge siden kvensk ble anerkjent som eget språk, med feiring av den aller første kvenske språkdagen 10 år senere.
Oversettere som jobber med minoritetsspråk bygger broer mellom språkets nåtid og framtid, en brobygging som naturligvis også omfatter broer over til majoritetsspråk. Men, minnet Kvarenes om, oversetterne gjør så mye mer enn det. De er også aktivt med på å bygge opp og videreutvikle selve språket, som når de skaper nye tekster på minoritetsspråket:
De som brøytet vei
– Undertrykte minoritetsspråk har ofte vært i den situasjon at de ikke har vært lov å bruke i politikk, utdanning, forskning og media. De har oftest bare blitt brukt i dagliglivet, rundt kjøkkenbordet og på gata, og har derfor ofte mangel på ordforråd for det som befinner seg på utsiden av dagliglivet, sa Kvarenes. Så når språket finner sin plass, trengs det nye ord, og her er oversetterne i front, sa hun.
– Gratulerer igjen til Kvensk institutt sine oversettere, avrundet avdelingslederen.
Vi tar med at det tilfalt Anna-Kaisa Räisänen å takke Språkrådet på vegne av vinnerne. Hun nyttet høvet til å peke i retning forgjengerne i faget:
– Uten noen som har gått veien før oss, hadde vi som ny kvensk oversettergenerasjon ikke klart å gjøre jobben vår. De har brøytet veien for oss, minnet Räisänen om.
En helt spesiell person
Så tar vi med et forbehold: Ruijan Kaiku og artikkelforfatteren var nemlig selv oppe på scenen og holdt tale, før også NKF ved Anneli Naukkarinen slapp til og serverte noen fine ord. Anledningen var en pris som i sin tid ble innstiftet nettopp av den kvenske avisa, før vi raskt inviterte Norske kveners forbund med på lag. Prisen heter Årets kven og tildeles for god innsats i året som gikk, og her er det godt kjent at Anstein Mikkelsen gikk av med seieren for 2024. Først noen fine ord fra Naukkarinen:
– I dag samles vi for å hedre en helt spesiell person. En mann som med kamera i hånd og kvensk ånd i hjertet har viet sitt liv til å dokumentere, bevare og formidle en kultur som i mange, mange tiår har levd i skyggen. Men, som gjennom hans arbeid igjen vises sterkt, både her hjemme og ute i verden. Anstein, du er Årets kven 2024, og det kunne du knapt fortjent mer, sa NKF-representanten.

Nå er det bare for Anstein Mikkelsen å finne en ledig plass på veggen for plakaten, for øvrig tegnet av Wilfred Hildonen. Her ser vi Mikkelsen i lag med Anneli Naukkarinen fra NKF og Arne Hauge fra Ruijan Kaiku. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
– Har du lyst til å si tre ord? Ble prisvinneren utfordret på. Det ville Mikkelsen, kjent også for sitt filmproduksjonsselskap Siivet. Vinger, på norsk:
– Jeg takker for prisen, det var veldig overraskende og veldig gledelig. Det ringte en kar fra Ruijan Radio tidlig på en søndag. Ja, han skulle ha et intervju med meg. Hvorfor i all verden, tenkte jeg, nå på en søndag? Vi pratet litt, og plutselig sier han; Anstein Mikkelsen, du har blitt Årets kven. Det var et sjokk, sa Mikkelsen til latter fra salen.
Mikkelsen takket videre alle dem som har vært med på å hjelpe til og realisere alle filmene som har kommet fra ham og Siivet. Det er ikke enmannsverk, minnet han om, og nevnte en av dem som har vært med lengst. Arvid Petterson.
Til oldemor
– Arvid var med allerede fra den første filmen vi jobbet med, for 30 år siden. Det var her i Børselv, det eneste stedet hvor de turte å stille opp på film og prate kvensk, den gangen.
Vi tar med at Anstein dedikerte prisen til sin oldemor. Han fikk fire fine år i lag med henne, i starten av hans liv, og hun la grunnlaget for guttens kvenske engasjement. Et engasjement som altså ble å følge ham resten av livet.
Det suser så visst i Siivet. Årets kven skal bidra til å gjøre kvensk synlig, og hva er vel mer synlig enn film? Det står heller ikke på arbeidskapasiteten. Som film-kuriosa kan vi nevne at den kvenske filmografien, altså oversikten over det som er laget, i skrivende stund teller snaut 70 titler. Av disse står Mikkelsen og Siivet bak rundt 40.
Senere kommer vi tilbake med mer i anledning Kvensk språkdag og alt det som da foregikk nordpå.