Det er kjærligheten til stedet og et brennende ønske om å holde liv i bygda som ligger bak hans engasjement. (Kuva: privaatti)
Han forstår motstanden, men mener at gruvedrift er nødvendig for å snu utviklingen og sikre bygdas framtid.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Jeg er positiv til planene om gruvedrift i Repparfjord, sier den pensjonerte læreren i Kvalsund, Stein Erik Holmgren.
Dette er hans hjemsted, plassen hvor hans familie har bodd i flere generasjoner. Her vokste han opp med besteforeldre som snakket kvensk seg imellom, og han hadde også noen samiske oldeforeldre.
Befolkningstoppen
– Jeg jobbet i gruva sist det var drift her, på 70-tallet, og så de positive ringvirkningene det ga for gamle Kvalsund kommune. Det var en voldsom oppblomstring med folk som flyttet hit, etablerte seg og bygde hus.
Han forteller at bygda nådde sin befolkningstopp under forrige periode med gruvedrift.
– På det meste hadde vi rundt 2000 innbyggere. Etter at Folldal verk ble nedlagt gikk befolkningstallet tilbake, og til slutt hadde vi ikke nok folk til å forbli en egen kommune. De unge har jo ikke annet valg enn å flytte dit de finner arbeid.
I 2019 hadde kommunen 988 innbyggere, og året etter ble daværende Kvalsund kommune slått sammen med Hammerfest.
Forstår motstanden
Planene om ny gruvedrift har skapt sterke reaksjoner. Demonstrasjoner og sivile ulydighetsaksjoner har preget bygda.
– Vi lever i et demokrati der folk har rett til å demonstrere og si tydelig fra hva de mener. Det respekterer jeg fullt ut, og jeg forstår skepsisen. Men det jeg synes er litt søkt, er at det er mest folk utenfra som kommer hit og demonstrerer. Det er stort sett folk sørfra.
Han er klar over at gruvedrift også har negative sider.
– Likevel mener jeg at det positive veier opp for det negative. Det mest problematiske er deponiplanene i Repparfjorden, og jeg har full forståelse for motstanden mot dette.
Samtidig har han tillit til utredningene som er gjort og beslutningene som er tatt, og tror det er mulig å gjennomføre prosjektet på en forsvarlig måte.
– Denne gangen er det underjordsdrift, ikke dagbrudd slik det var på 70-tallet. Den gang etterlot driften åpne sår i naturen, mens det nå planlegges tunneldrift.
Holmgren tror ikke driften vil forstyrre reinen som hvert år kommer til Kvalsund på sommerbeite. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Sommerbeite
Selv om han har forståelse for demonstrantene, mener han at bekymringene for reindrifta er overdrevet.
– Jeg mener skadevirkningene for reindrifta vil være minimale. Fabrikken skal etableres i et område som allerede er preget av industri.
Han forteller at det, helt siden verket ble lagt ned på 1970-tallet og fram til i dag, har vært ulike aktører som har drevet med sprenging og knusing av berg i området.
– De sier at rystelser i bakken vil føre til at reinen holder seg unna. Men det har vært sprengning og rystelser der siden 70-tallet, og reinen er fortsatt i området. Det viser jo at de har klart å leve med det.
Håper på opptur
Holmgren opplever at det lokale engasjementet for utbyggingen har kommet litt i skyggen.
– Det finnes mange her som er positive og ønsker virksomheten velkommen fordi de håper på ny vekst i bygda. Vi ser allerede tegn til det, for flere ungdommer har allerede fått jobb der inne.
Han og de andre forkjemperne for nyetableringen håper nå at driften kan gi bygda en ny opptur, slik den gjorde for over 50 år siden.
Les også:
