Hilja Huru påpeker at elevene slutter ikke å være kven selv om det ikke er to andre på skolen som vil ha kvenskundervisning (Foto: NKF)

 

Det skal ikke være antall elever eller geografi som gir retten til kvenskundervisning, men det at man er kven.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Norske kveners forbund – Ruijan kveeniliitto syns at situasjonen der elever som ønsker kvensk i Alta kommune ikke får det er trist og unødvendig. De sier at de innen kort tid vil  komme med sitt innspill til ny opplæringslov, også kjent som NOU 2019:23.

– I NOU 2019: 23 er det ikke foreslått noen endring i eksisterende rett til opplæring i kvensk. Den vil fortsatt være avhengig av minst tre elever, den vil fortsatt gjelde elever i Troms og Finnmark og den vil fortsatt ikke gjelder for videregående opplæring, sier NKF-leder Hilja Huru.

Individuell rett i hele landet

NKF ønsker at retten til opplæring i kvensk skal  være individuell, gjelde hele Norge og også gjelde for videregående opplæring.

–Eksisterende rett er begrunnet i at eleven er kven og at han/hun dermed tilhører en nasjonal minoritet. Og kven vil man være selv om det ikke er flere enn den ene kvenske eleven på skolen, eller om eleven bor i Vadsø eller i Oslo, sier Huru, og legger til at man vil fortsette å være kven når man begynner på videregående opplæring.

Hun tegner følgende illustrasjon på problematiske forhold med dagens ordning.

–Det er tre kvenske lever ved en skole i Vadsø, og alle tre elevene har valgt opplæring i kvensk. Så flytter den ene eleven til Oslo. Konsekvensen blir at både de to elevene som blir igjen i Vadsø og eleven som flytter til Oslo, vil miste retten til opplæring i kvensk. Det til tross for at alle tre fortsatt vil være kvener, og fortsatt tilhøre en nasjonal minoritet, argumenterer Huru.

Slutter ikke å være kven

Norske kveners forbund påpeker at det ikke bør være antall elever eller geografi som gir retten til kvenskundervisning, men det at man er kven.

– I det 13-årige skoleløp må det være slik at elever som har kvensk i grunnskolen fortsatt får ha retten når de begynner på videregående skole. Man slutter ikke å være kven når man går over fra grunnskole til videregående opplæring, påpeker Hilja Huru.

Hun sier at disse tre punktene om at retten til kvenskundervisning skal være individuell er noe de har bedt om i mange år, sist gang våren 2019 i sitt innspill til endring av opplæringslovens daværende paragraf 2.7 for opplæring i kvensk og finsk og i innspill til opplæringutvalget.
– Likevel har man altså ikke tatt seg tid til å ta stilling til disse punktene i utvalgets arbeid, noe vi selvsagt er skuffet over. Jeg vil også bemerke at praksis i Troms og Finnmark har vært at tilskudd til opplæring gis på individuell basis. Det vil si i praksis har dette vært en individuell rett, sier Hilja Huru.