Her ser vi assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll og kulturarv-rådgiver Cecilia Sundberg fra Troms fylkeskommune utenfor Nergaardhuset på Nedrum gård. Sistnevnte er blant de som har holdt fredningssaken i tømmene underveis. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll er klar på at satsingen på nasjonale minoriteters kulturminner skal fortsette.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– En utrolig stor og fin dag.

Det sier assisterende riksantikvar, Audun Skeidsvoll, til Ruijan Kaiku under forrige ukes fredningsmarkering i Yykeä/Lyngen. Han var til stede i riksantikvar Hanna Kosonen Geirans fravær.

I likhet med de fleste andre Ruijan Kaiku har snakket med, kommer også han med lovord om gårdseier Hans Sigfred Lundvoll, og den innsatsen han har lagt ned.

Les også: Hans (95) reddet Nergaardhuset

– Han har holdt dette huset i stand i årevis. All ære til jubilanten, må jeg si.

En historiebok

All den tid selve markeringen fant sted på et omsorgssenter, der gårdseieren bor, drister vi oss å spørre Skeidsvoll om han synes det var noe annerledes enn det han vanligvis er med på.

– Jeg synes vi hadde en kjempefin stund, og så er det naturligvis litt spesielt å ha det der. Det er ikke så ofte hovedpersonen er passert 95 år.


Her deler Skeidsvoll ut det innrammede beviset, til Hans Sigfred Lundvoll, på at Nedrum gård er fredet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Etter seansen på omsorgssenteret gikk turen til selve gården i Voivuono/Pollen.

Skeidsvoll synes det er artig å være på plass på gården og til å få se bygningene som er omfattet av fredningsvedtaket.

– Det er bygningskultur, kulturmiljø og bygingsminner; en historiebok fra 1650 og fram til i dag, fastslår han på stedet.

Skal fortsette

– Dette skjer på Kvenfolkets dag og er blant annet knyttet til den kvenske minoritetsbefolkningen. Hvor viktig er det for Riksantikvaren?

– Det er veldig viktig. Det er ofte de store gårdene på Østlandet, slott og andre flotte bygg, som har blitt fredet. Det er viktig at også nasjonale minoriteter og urfolk blir representert, og her har vi blitt mye flinkere med årene.

Han tror det er viktig for de som bor i husene og for lokalmiljøet at mangfoldet i Norge blir representert.

– Uavhengig av hvem du er og hvor du kommer fra, sier han.


Deler av delegasjonen som besøkte Nedrum gård på fredningsdagen. Skeidsvoll ser vi som nummer tre fra høyre. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Det har tidligere vært en kampanje rettet mot nasjonale minoriteters kulturminner. Er den jobben over, eller kommer man til å fortsette med det?

– Det kommer til å fortsette. De fredningsvedtakene vi har er fortsatt såpass skjeivt; det gjenstår ganske mye, sier Skeidsvoll, og legger til:

Les også: – Krona på verket av kvenske fredninger i Troms

– Vi sitter også med en følelse av at det haster, fordi det er mye som er i ferd med å bli borte. Her må Riksantikvaren stå på for å ta vare på mangfoldet, fastslår han.

Klamrer seg fast

Skeidsvoll sier det er fantastisk å være i nord.

– Vi har hatt litt flaks med været også. Men det er fantastisk å reise langs disse fjordene og se på disse fjellene, sier han, og kaster blikket oppover det stupbratte Vuosvaara/Pollfjellet i bakgrunnen.

– Man ser liksom hvordan hus klamrer seg til lokalsamfunnene, sier han.

– Tydeligvis klamrer lokalsamfunnene seg til husene også?

– Ja, begge deler, humrer han.

 

Les også:

Fredningen i Lyngen: – Ville råtnet på rot uten hans interesse