Se turska, se turska, se turska

Norsk torsk på kvensk: Juletorsk eller påsketorsk, like moro er det for det, og nå har våre fisker fått sin egen plakat. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)

 

Den kommer i fra havet, fra havet, fra havet, men glem det, for poenget er at våre kaldblodige merikalat har fått seg en plakat. På norsk, kvensk og finsk.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Trives du best med å slippe å vente? Se den fine plakaten nederst i saken.

Nylig fikk vi en hilsen fra Kväänin kieliverkko, et kvensk prosjekt for å dokumentere og formidle kvenske ord og uttrykk. Kväänin kieliverkko kan oversettes til kvensk språknettverk, og hilsningen handlet om noe man kan få i verkko, kvensk for garn, nemlig fisk.

Saltvannsfisk. Og det må sies, det var herlig med en slik brå avsporing fra virus-uroen mange går og ikke minst sitter og kjenner på. Vi ble humoristisk glade, og tok straks kontakt med Silja Skjelnes-Mattila, hun er leder for Storfjord språksenter, de heter på samisk Omasvuona giellaguovddáš og på kvensk Omasvuonon kielikeskus:

For å sammenlikne

– Tidligere har vi laget en liten plakat med dyrenavn, og denne gangen publiserer vi en plakat med en del vanlige navn på saltvannsfisk. Kväänin kieliverkko ønsker med disse plakatene å formidle vanlige kvenske ord, og vi ønsker å synliggjøre at det er forskjeller mellom de kvenske dialektene. På plakatene tar vi også med de finske navnene, slik at man kan sammenligne likheter og ulikheter mellom kvensk og finsk, sier Skjelnes-Mattila.

Det er flere enn Storfjord bak prosjektet, de samarbeider med språksentrene i Vadsø (Vesisaaren kväänin kielisentteri til daglig ledet av Raymond Olufsen), Kvænangen (Naavuonon kielikeskus ved Katriina Pedersen) og Porsanger (Porsangin kväänin kielisentteri ved Anneli Naukkarinen). Samarbeidet, ja det handler som nevnt om dokumentasjon og formidling av kvenske ord og uttrykk.

Brosme og lake

Se torsken, sa vi. Og ser man på torsken på plakaten, så ser man en skapning som nøyer seg med kun ett navn. Et betenkelig unntak fra regelen om kjært barn mange navn, for kvensk eller finsk eller dialekter derom, se torsken den nøyer seg med turska.

Det samme kan neppe sies om artskompisen brosme, den synes Skjelnes-Mattila utmerker seg som spesielt artig navnemessig. Den heter ganske enkelt brosme brosme på latin latin, men på kvensk og finsk svømmer den under flere navn:

– I noen dialekter kalles den prosma og i noen maje eller mae eller maet. Den siste formen er faktisk i Porsanger og Storfjord navnet på en annen fisk, nemlig lake ‘lota lota’. På finsk heter lake made eller matikka, og den kvenske parallellen av dette ordet vil være mae, maje, maet eller mađet litt avhengig av dialektområde, sier Silja, som sier hun finner belegg for ordet maje i betydning lake også i stedsnavn.

Samme familie

– I kvensk stedsnavndatabase finner vi Mađetjärvi, i Porsanger og Maejärvi i Sør-Varanger. At ordet mae eller maje brukes om ‘brosme’ i Vadsø-området, er grundig dokumentert i doktorgradsavhandlingen til Irene Andreassen, sier hun.

Vi tar med at i de dialektene der man bruker maje om lake, kalles brosmen for prosma. Så det kan se ut, sier folkene bak det kvenske språknettverket, som om brosmen kalles maje i de områdene hvor man ikke har et forhold til fisken lake. Lite visst på forhånd vi, at en slik sammenblanding av ordene for lake og brosme egentlig er ganske naturlig, for selv om brosmen er en saltvannsfisk og laken en ferskvannsfisk, tilhører de samme familie. Begge har blant annet skjeggtråd under haken.

Vet du noe om fisk?

Vi tar også med at folkene i Kväänin kieliverkko er veldig interesserte i å høre og lære mer om kvenske fiskenavn. Så ka du sei, vet du noe? Har du innspill eller kunnskap du vil dele med Silja og dem? Ta kontakt. Du finner alle språksentrene på facebook.

Da er det bare å krysse fingre for at pääsiäisturska, påsketorsken, siger inn i fjordene våre. Den er om mulig ennå mer matnyttig enn pääsiäisjänis, påskeharen. Og her, trrrommevirvel, har du plakaten de har laget: