Skuffet over avslag for prosjekt Varangerjekt

– Selv en symbolsk sum i støtte ville bety mye for ei nystartet forening som vår, sier Roald Edvard Hansen og Walter Meijer Pedersen Leijon (til høyre) fra Varanger trebåtforening. (Foto: privat)

 

– Planen var å bygge fartøyet i samarbeid med Kvenmuseet i Vadsø, men det ble altså nei fra kulturminnefondet. Det syns vi er trist, sier karene fra Varanger trebåtforening.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Helt fra 1600-tallet sendte kjøpmenn i Finnmark båter med tørrfisk til kjøpmenn i Bergen. Fisken ble fraktet på de tradisjonelle jektene, drøye fartøy i ulike størrelser. Således var det i tiden før innføring av monopolhandelen i Finnmark rundt 1680, hele åtte jekteleier i fylket. Den østligste var Ekkerøy ved Vadsø.

– Siden alt av materielle kulturminner ble ødelagt under krigen i Finnmark, ville det ha stor betydning å kunne rekonstruere ei jekt. Dette fordi den hadde så stor betydning for utviklingen i fylket, sier Roald E. Hansen og Walter Meijer Pedersen Leijon, henholdsvis leder og medlem i Varanger trebåtforening.

Brukte mye tid

Foreningen ble stiftet i Vadsø i fjor sommer av en gruppe båtentusiaster, formannen og en styremedlem, begge finnmarkinger som imidlertid bor i Tromsø. I april i år sendte de en søknad om kroner 114 000 til å bygge en nedskalert modell av ei tradisjonell jekt. Prosjekt Varangerjekt. Senere, lød planen, bygge et fullskala eksemplar.

– Før søknaden var vi i møte med kulturminnefondet og alt virket positivt, men det ble likevel nei. Det er vi svært skuffet over. Og overrasket, sier Hansen og Pedersen Leijon.

Riktig nok ble det tidlig klart at søknaden deres ville ligge på grensen av hva fondet gir tilskudd til, men de hadde likevel trua etter det nevnte møtet. Brukte mye tid på søknaden, før fondet i sitt avslag fra juni i år skriver at deres forvaltningspraksis normalt ikke støtter ren kopiering av kulturminner som har gått tapt. Modellen tenkes nemlig bygd på bakgrunn av fragmentariske rester av ei jekt funnet i ei myr på Tjelsund i Nordland i 1972.

Gjøre unntak?

«Vårt formål er å bevare kulturminner hvor de opprinnelige materialene er bevart, og hvor disse repareres med kun nødvendige utskiftinger», begrunnes det i avslaget.

– Vi takker fondet for rask saksbehandling av søknaden vår, men syns likevel de kunne gjort et unntak fra retningslinjene. Det var også inntrykket vi fikk, og det paradoksale er jo at Finnmark knapt har noen kulturminner å verne, sier karene.

En tradisjonsbærer

De viser her til at Wehrmacht brente det meste da de senhøsten 1944 trakk seg ut. Det, har Varanger trebåtforening tydeliggjort i sin søknad, omfattet bolighus, skoler, industribygg, kaier – og alt av fartøy. De historisk viktige jektene inkludert.

– Krigen førte til at den materielle kulturarven i Finnmark ble så godt som utslettet. Vi ønsket å gjøre vårt bidrag til å hente fram igjen noe av det som gikk tapt.

– Jekta, fastholder Roald E. Hansen og Walter Meijer Pedersen Leijon, er en tradisjonsbærer av rang som hadde fortjent noen kroner i støtte fra vår rike stat.