Handlingsplanen for kvensk språk skal pågå fram til 2031. Bildet er fra fremleggelsen i Tromsø tidligere i år. (Foto: Pål Vegard Eriksen)

 

Regjeringen vil følge utviklingen av kvensk språk tettere de neste årene. Språkrådet skal bidra til å utvikle kriterier for å måle effekten av handlingsplanen, samtidig som tilskuddsordninger og oppdrag til direktorater skal gjennomgås.

 

Vebjørn Vinjar Karvonen
vebjorn@ruijan-kaiku.no

 

Hvordan vet man om handlingsplanen for kvensk språk faktisk virker?

Det spørsmålet har regjeringen allerede begynt å arbeide med, ifølge statssekretær Sigrid Ina Simonsen i Kommunal- og distriktsdepartementet.

– Vi har noen helt konkrete mål for hvordan vi skal følge dette opp. For det første får Språkrådet i oppdrag å se på hvilke kriterier man kan bruke for å måle effekten av handlingsplanen, sier Simonsen.

I tillegg skal regjeringen gjennomgå Kulturdirektoratets tilskuddsordninger for kvensk språk og kultur.

Følges opp i budsjettene

Statssekretæren sier oppfølgingen ikke stopper ved evalueringer og rapporter.

– Vi kommer til å gå systematisk gjennom oppdragene direktoratene har, og vi skal også prøve å monitorere utviklingen av kvensk språk.

Hun viser til at handlingsplanen inneholder konkrete oppfølgingspunkter som skal følges opp gjennom de årlige statsbudsjettene.

– Mye av satsingen vi gjør i årets budsjett, er varig satsing som tas videre.

Avviser kritikk

Handlingsplanen har fått kritikk fra enkelte som mener den inneholder mange gode intensjoner, men få forpliktende tiltak. Den kritikken deler ikke Simonsen.

– Jeg vil si at jeg mener det er en rekke forpliktende tiltak, og de vil bli fulgt opp, fastholder hun.

Hun peker på at regjeringen gradvis har økt bevilgningene til kvenske tiltak de siste årene, og understreker at oppfølgingen av planen ikke bare er et statlig ansvar.

– Regjeringen og departementene har det overordnede ansvaret for oppfølgingen av handlingsplanen, men både kommuner, fylkeskommuner, institusjoner og interesseorganisasjoner på det kvenske feltet er en del av det hele.

Må lykkes sammen, men ansvaret ligger hos regjeringen

Statssekretæren mener resultatene vil avhenge av et tett samarbeid mellom myndighetene og det kvenske miljøet. Hun registrerer at ambisjonene er høye, og at det er en suksessfaktor.

– Det er summen av dette som avgjør om vi klarer å sørge for styrkingen. Vi må samhandle godt, snakke sammen løpende og justere tiltakene etter hvert som vi ser hvordan behovene og utviklingen endrer seg.

Hun forteller at regjeringen også ønsker innspill underveis, men at ambisjoner må forholde seg til realisme.

– Vi er glade for alle tilbakemeldinger som har kommet. Det er viktig å lytte til hva behovene er. Samtidig må det være realisme i tiltakene, slik at vi faktisk kan følge dem opp og levere på det vi sier vi skal levere på.

Likevel er hun klar på at det er regjeringen og departementene som har lansert handlingsplanen som er ansvarlig for at det følges opp, det gjelder blant annet Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.