(Foto: Liisa Koivulethto)
Nesten hundre publikummere var og hørte på historikeren, kåfjordingen Harald Lindbach fortelle om livets brutalitet på Nordkalotten på 1700-tallet.
Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no
Vi har hørt om uår, krig og sult – men det var bare forbokstavene. Vi har hørt at kvenene «kom til Norge».
– Men det var jo ikke klare grenser her på 1700-tallet, og i mange av fjordene det bodde nesten ikke folk her fra før, sier Harald Lindbach, historiker med stor kunnskap om hvordan blant annet den store nordiske krigen påvirket folket.
Lindbach sier han mener at det er både på tide og mulig å skrive den kvenske historien, uavhengig av nasjonalstatenes historie.
– Kvenenes historie står på egne bein. Den er en egen historie – ikke et tillegg til den norske og svenske og finske, mener han.
Ekstrem brutalitet
Lindbach fortalte om årsakene til de store folkevandringene i nordområdene på 1700-tallet.
Under den store nordiske krigen i 1700-1721 fikk russerne fritt spillerom i Østerbotten i årene 1713-1721. Uår, krig, sult og epidemier er bare forbokstaver for det befolkninga der måtte gjennomgå. Russerne angrep byen Torneå i flere omganger og ødela den så si totalt i 1717. Folk flyktet til Sverige og Norge.
– Fremstillingen av den store nordiske krigen i Norge handler mest om Tordenskjold, mens kvenenes lidelser er underkommunisert, sier Harald Lindbach.
Først hadde Karl XII tynna ut den finske befolkningen med å ta ut en mengde unge menn over 15 år til krigstjeneste. Mange av soldatene kom ikke tilbake i live fra svenskekongens felttog i Europa.
Peter den Store benyttet på sin side svenske og finske fanger til slavearbeid, blant annet til å bygge St. Petersburg.
– Da svenskene skjønte at de kom til å tape for russera, brant de ned alt. Avlingene måtte gis til de tilbakevendende svenske troppene. Tusenvis av barn i Østerbotten, både gutter og jenter ned til 10-årsalderen, ble tatt av russerne og solgt som slaver til de store militære leirene sørpå. Dette ga god inntekt til underbetalte offiserer, fortalte Lindbach.
– Det var en utsulta og vettskremt befolkning som var på flukt. De hadde opplevd tortur, barbari, vold, plyndring, menneskehandel, slaveri, avlingssvikt og pest. Det var en fryktelig tid, med en ekstrem brutalitet. I moderne tid kan vi sammenligne det med folkemordet i Rwanda når det gjelder brutalitet, sa Lindbach.
I neste uke skal Lindbach levere sin doktoravhandling «Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdene på 1700-tallet» som handler om hvordan samer og kvener i Enontekis, Jukkasjärvi og Nord-Troms fremtrer i arkivene i den tid. Disputasen vil sannsynligvis finne sted i februar-mars 2020.
Kvenene kaller seg ikke for kvener. (Powerpoint-slide fra Harald Lindbachs presentasjon)
Fornorskningen begynte allerede på dansketida. Publikummere var engasjerte. Foto: Liisa Koivulehto
Å skille samer og kvener var umulig allerede på 1700-tallet. (Powerpoint-slide fra Harald Lindbachs presentasjon)
