«Oldemors reise» representerer en viktig del av Nordkalott-historien. Filmen er laget av Jan Harald Tomassen. (Foto: Jan Harald Tomassen)

 

Å lage en bra film er ingen dans på roser. Nå får han lønn for strevet, filmskaper Jan Harald Tomassen.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Jan Harald Tomassen kan vanskelig forklare seg bort fra sine kvenske røtter. Filmen hans, Oldemors reise, handler også om hans egen oldemor. Maria Greta.

– Hun kom fra Øvertorneå i 1860-årene. Eksakt hvilken gård er vanskelig å dokumentere, fordi hun tilhørte en familie som var dagsstugsittare, som betyr at de ikke hadde sin egen gård. Det sies at det kan ha vært i et område som het Ruskola, men det vi i hvert fall vet er at familien hennes før den tid opprinnelig kom fra Kemijärvi i Finland, sier Tomassen.

Oldemora var 16 år gammel da hun kom over norskegrensen, enten ved at hun gikk på egne ben eller hadde transport med svensk-samene som skulle til kysten på sommerbeite. Hun havnet i Sørreisa i Troms.

Nysgjerrighet

– En av hennes døtre ble min bestemor, og var for øvrig den eneste av oldemors nærmeste etterkommere som ble værende i Sørreisa. På gården Bakkejorda, sier tippoldebarnet.

– Filmen, hva var bakgrunnen for å lage den?

– Det begynte med nysgjerrighet på hvem hun var, hvorfor hun kom hit og hvordan livet hennes ble – og noen dokumenter som familien hadde samlet. Der var det blant annet ei lang rekke med navn, og etterpå begynte jeg å lete mer i historien.

Øvertorneå – der oldemor Maria Greta ble født. Hun forlot stedet 16 år gammel, på leting etter et bedre liv. (Foto: Jan Harald Tomassen)

Tomassen oppsøkte folk som visste mer om livet den gang da, før han skjønte at her lå det materiale også for film-formatet. Oldemora og hennes reise, sier han, er nærmest et virkemiddel for å fortelle ei større historie:

Feil og følgefeil

– Den større historien handler om den store vandringen fra Tornedals-området til kysten av Nord-Norge, over en lang tidsperiode. Det hadde til dels stor betydning for lokalsamfunnene, og var en periode hvor Nord-Norge nok var i vekst, i motsetning til det mange småplasser opplever nå.

Til spørsmål om det var en vrien jobb å grave fram svar, svarer Tomassen ja. Ett eksempel var feil med påfølgende følgefeil i en nettbasert slektsøke-tjeneste, hvor han plutselig havnet helt ut av kurs.

– Jeg begynte å spole tilbake, og det så ut som om familien kom fra Oulu. Men da jeg dobbeltsjekket med kilder med tilgang til kirkebøker og andre dokumenter nord i Sverige og Finland, ble dette avkreftet. Jeg ble heldigvis ledet inn på riktig kurs, sier han, og berømmer blant andre de flinke entusiastene i Matarengi slektsforskerforening.

Veldig stas

Flere enn 200 møtte opp da filmen nylig hadde premiere i Målselv. Arktisk kultursenter i Hammerfest står for tur, det blir lørdag 8. februar, fulgt av to visninger på Verdensteateret i Tromsø, mandag 10. februar.

Der er det Tromsø kvenforening som arrangerer, les mer her: Rigger seg klare for Oldemors reise

– Det er veldig stas og jeg har fått fine tilbakemeldinger. Jeg er jo en beskjeden kar fra bygda, men hadde likevel et håp om at noen skulle synes at det var ei bra historie, sier filmskaperen, som de siste dagene har blitt nedpepret av forespørsler om å få lov til å vise filmen. Her ei setning som ble hørt etter visningen i Målselv:

«En ting at det var en bra film å se på, men vi ble jo også kjent med en del av historien til Nord-Norge som vi ikke har visst så mye om.»

– Da tenker jeg at jeg faktisk har lyktes med ambisjonen om å løfte filmen ut av detaljhistoria til mi oldemor, og se det i et større perspektiv, oppsummerer Tomassen.

 

Filmplakaten. (Foto/illustrasjon: Jan Harald Tomassen)