Ruijan kveeniliitto-Norske kveners forbund og leder Kai Petter Johansen (til høyre) har jevnlig kontakt med myndigheter og forteller hvor skoen trykker. Her fra hans første møte med statssekretær Raymond Robertsen (H) fra kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette var juni 2020. (Foto: Liisa Koivulehto)

 

I møte etter møte har Norske kveners forbund informert myndighetene om det prekære behovet for økte ressurser til kvenske formål. Tross innsatsen ble Kai Petter og co belønnet med et budsjettforslag uten reell økning.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

Økningen i kvenske midler er knapt stor nok til å dekke prisstigninga. Slik har det stort sett vært siden det har eksistert noe som kan defineres som kvenske midler, etter at begrepet nasjonale minoriteter kom i 1998.

– Dette er skuffende. Vi har i alle møter med myndighetene pekt på behovet for å styrke de kvenske organisasjonene, organisere kvensk lærerutdanning og få faste, stabile tildelinger for kvensk i barnehagen og skolen, sier leder Kai Petter Johansen i Ruijan kveeniliitto-Norske kveners forbund til Ruijan Kaiku.

Johansen er inne i sitt første år som leder. Hans forgjengere har måttet takle samme problem: Det har møter med myndighetene, får i beste fall forståelse, mens de sterke, umiddelbare og resolutte handlingene – som Europarådet har krevd av Norge siden begynnelsen av 2000-tallet – uteblir.

Et problem for demokratiet

– Lite midler for minoritetsorganisasjoner er et problem for demokratiet: Når organisasjoner får så lite penger, blir de nærmest bare tilhørere og tilskuere i saker som angår dem, og saker som de skulle jobbe med, sier Johansen.

Som følge av dette får minoritetsorganisasjonene lite medvirkning i beslutningsprosessen, sier han.

– I beste fall får vi delta som høringspart i en prosess.

Gjelder alle kvenske organisasjoner

Johansen sier han snakker ikke bare på vegne av sin egen organisasjon.

– Det gjelder ikke kun NKF, men alle kvenorganisasjoner. Det blir problematisk å engasjere seg nok. Det er mange saker som berører kvenene, men som vi ikke får være med å arbeide med, sier lederen.

Hvert femte år sender Norge en rapport til Europarådet om statens minoritetspolitikk, og hvert tredje år sendes rapport om hvordan det går med minoritetsspråka. Minoritetsorganisasjonene kan sende sine egne rapporter, som kompletterer bildet. Men det er ressurskrevende, for organisasjoner som har få ansatte.

– Vi har også levert fra oss vårt bidrag til Stortingsmelding om nasjonale minoriteter som skal komme i november. For dette har vi hatt mange møter med institusjoner og organisasjoner for å orientere oss i hva som foregår i de kvenske miljøene. Vi jobber på mange områder, men går glipp av mye, fordi vi må prioritere bort så mye, sier Johansen.

Behov for flere språksentre

– På hvilke andre områder er det behov for større bevilgninger?

– Antall folk som identifiserer seg som kvener og som vil lære språket, har økt. Vi skulle hatt kvenske språksentre på flere steder. Det er det heller ikke tatt høyde for i statsbudsjettet, så vidt jeg kan se, sier Johansen.

– I Tana har de jobbet en god stund for å få et kvensk språksenter, uten på lykkes. I Alta jobbes det med et kvensk språksenter, og kanskje bør det tas initiativ til kvensk språksenter i Tromsø og Oslo. Det bor jo mange kvener i disse byene, minner han om.

Johansen oppfordrer folk til å engasjere seg og ta initiativ til kvensk språksenter i sin hjemkommune.

– Et kvensk språksenter er avhengig av lokalt engasjement og lokal støtte, både fra kommunen og lokalsamfunnet. Initiativet må komme lokalt, sier forbundslederen.

Ildsjeler som sovepute

– Når statsråder og statssekretærer holder festtaler, roser de ofte de lokale ildsjelene. Kvenske ildsjeler har fått mye skryt. Hva du syns om dette?

– Ja, vi er jo for så vidt avhengig av ildsjeler, men det ikke dem som skal sitte med ansvaret. Vi må ikke glemme at det er myndighetene som sitter med ansvaret for minoritetspolitikken i Norge.  Det er ikke noe galt med ildsjeler, men myndighetene skal ikke bruke dem for å skyve fra seg ansvaret, sier Johansen.

Sprik i virkelighetsoppfatningene

Kvenforbundet er ikke alene om å peke på de nasjonale minoritetenes marginale muligheter til å ha medvirkning i saker som angår dem. I vinter leverte Telemarksforskning rapporten Kulturell berikelse – politisk besvær. Gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000–2019, der de blant annet skriver om dårlige rutiner for dialog mellom minoritetene og myndighetene, og minoritetenes manglende muligheter for å være med å bestemme.

Rapporten skal inngå i den kommende stortingsmeldinga.

– De gir oss rett i mye av det vi har sagt før; at vi har liten medvirkning i beslutninger som tas, og at det er et stort sprik mellom vår og myndighetenes oppfatning av virkeligheten, sier Johansen.