Her sitter skribenten, Erik Vadholm, mellom Silje Karine Muotka og Jan Erling Persen. (Arkiivikuva: Elle Norvang/Saametinka)
Vi håper framtidige budsjetter viser større vilje til å ta urfolk og nasjonale minoriteter på alvor, skriver Erik Vadholm i dette innlegget.
Erik Vadholm, styreleder i Skogfinneforeningen
Budsjettproposisjonen for statsbudsjettet 2027 bærer tydelig preg av at regjeringen ikke har til hensikt å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger eller Stortingets 17 vedtak den 12.11.2025 på en forsonende eller positiv måte for nasjonale minoriteter til tross for festtaler om det motsatte.
Opprettholder dagens forskjeller
Både tilbakerapporteringen fra departementene og forslagene fra regjeringen bidrar dessverre bare til å opprettholde dagens forskjeller mellom urfolk, nasjonale minoriteter og majoritetsbefolkningen. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og Stortingets vedtak av 12.11.2024 omhandler både ett urfolk og to minoriteter som bare havner lenger og lenger bak i prioriteringen fra regjeringens side.
Viljen til å ta tak og bidra til en endring som synes og merkes hos de to minoritetene som vedtaket omfatter er tydeligvis ikke på agendaen.
Tilskuddsposten til nasjonale minoriteters organisasjoner er økt totalt med 6,4%. Posten på 12.893.000 skal deles på driftstilskudd og prosjektstøtte, så det usikkert hvor mye som fordeles til de to ordningene og videre til kvenske og skogfinske interesseorganisasjoner, som i sitt mandat skal holde den minoritetspolitiske fanen høyt også i fremtiden.
Manglende satsing på skogfinsk kompetanse
Norsk Skogfinsk Museum får en mindre økning – kanskje i tråd med prisstigningen, men ingen midler til flere fagstillinger til tross for at Vedtak 22 sier at kompetansemiljøet rundt det skogfinske museet skal gis ressurser til å arbeide videre med skogfinnenes språkhistorie, og at dette også må omfatte skogfinnenes historie og kultur.
Museet står fortsatt på kapittel 328 post 70, Museums- og kulturverntiltak, og burde vært flyttet til kapittelet for «Det nasjonale museumsnettverket».
Som en konsekvens av at museet er planlagt å være det skogfinske fagmiljøet i et Nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, (hvor det avleveres en utredning om organisering og innhold i disse dager) er det underlig for Skogfinneforeningen at dette ikke fanges opp i Kulturdepartementet, selv om det er Kunnskapsdepartementet som har bestilt utredningen. Det er også underlig at det ikke er satt av én krone til etablering av dette kompetansesenteret i budsjettet fra Kunnskapsministeren i 2027. Skal departementet bruke hele 2027 på å bestemme seg for hvordan dette senteret skal se ut etter en hastverkspreget utredningsprosess i 2026?
Mangel på kunnskap i forvaltningen
Justisdepartementet anser seg ferdige med vedtaket om navneloven (Vedtak 26), og foreslår at dagens lovtekst ikke endres. «Departementet har vurdert dei aktuelle reglane i lova og tilhøyrande rundskriv. Det blir ikkje foreslått lovendringar». De kan til nød vurdere om man bør gi nærmere føringer i rundskriv til loven.
M.a.o. ingen endring fra dagens praksis og det er ingen grunn til å tro at muligheten til å utvise «eit særleg romslig skjønn der eit navn har gått av bruk i slekta på grunn av fornorsking» vil bli utvist i fremtiden heller, noe Skogfinneforeningen faktisk krever. Praksis har vist at dette skjønnet i svært liten grad benyttes i saksbehandlingen av navneendringer.
En aktiv oppfølging av vedtak 28, om at regjeringen bes om å ta et ansvar for en planmessig oppdatering av offentlig ansattes kunnskap om urfolks og nasjonale minoriteters rettigheter, språk, kultur og tradisjoner hadde kanskje hjulpet, men det er ingenting som tilsier at noen har sett koblingen mellom vedtakene eller vil innrømme mangelen på kunnskap i forvaltningen, uansett nivå.
Ny kulturmiljølov (automatisk fredning, vedtak 27 (12.11.24)). Her sier Klima- og miljødepartementet at oppfølgingen av dette er en del av det pågående lovarbeidet og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Et «pust i sivet»
Skogfinneforeningen er klar over at det fremlagte budsjettet er basert på prioriteringer overfor alle sektorer og at minoritetspolitiske spørsmål i denne sammenhengen kan virke små og ubetydelige. Likevel hadde vi nok forventet, men en mer positiv holdning til i alle fall de tiltak som ikke medfører økte rammer, men som likevel ville gitt forsoningsarbeidet et positivt løft. For Skogfinneforeningen er det fremlagte budsjettet et «pust i sivet» og bidrar dessverre ikke til at vi føler at forsoning i tråd med Stortingets vedtak 12.11.24 står spesielt høyt på regjeringens agenda.
Skogfinneforeningen har ikke tenkt å la et nedslående forslag til statsbudsjett hindre oss i arbeide videre for en tydeliggjøring av den skogfinske historien og formidling av kulturen. Vi ser positivt på at arbeidet med en skogfinsk handlingsplan nå kommer i gang og har både forventninger og ambisjoner om at denne skal gi mer forpliktende tiltak i årene som kommer, og så får vi håpe at fremtidige budsjetter viser en større vilje fra regjeringens side til å ta urfolk og nasjonale minoriteter på alvor.
