Tradisjonen tro: Så nissene i nissehuset og mye annet fint

«Oonko täälä siivoi lapsii?» Er det noen snille barn her? Å ja da, men hva har nissen i sekken sin, mon tro? (Foto: Anneli Naukkarinen)

 

Spennende og lærerikt da Porsanger-barn dro på tur til Repokoski.

 

Anneli Naukkarinen

 

Tross nye restriksjoner fikk Porsanger kvenske språksenter også i år arrangert tur til Laila Johansen i Repokoski. Det gjorde de i lag med Kvensk institutt, fordi det har blitt noe av en førjulstradisjon å dra dit for «kvenungan» fra barnehagene i Porsanger.

I Repokoski et stykke opp i Lakselvdalen har eier Laila Johansen den gamle fjøsen, en fjøs som vi minnes ble fredet som kvensk kulturminne. Det var i høst, og her er saken:

Ny kvensk godbit herved fredet

Men det mange kanskje ikke vet, er at Laila i tillegg til fjøsen og det romslige driftsbygget også har eget nissehus på tunet. Samt et lite museum og nært fjøsen også en kjempestor lavvo. Laila er kort sagt ei driftig dame, hun elsker å stelle i stand for store og små.

Denne gangen hadde ikke alle barnehagene anledning til å delta, men det var syv barn fra Bærtua barnehages kvenske avdeling Variksenmarjointupa, det betyr Krøkebærstua, og tre barn fra Sokkuvuonon lastentaras/Østerbotn naturbarnehage.

Barna fikk først oppleve nissene i Nissehuset og sett på de mange gamle tingene i museet. Barna synes det var gøy med den gamle rokken, og med store øyne beundret de nissene.

En liten spasertur inn i skogen, så kommer man til det gamle fjøset og lavvoen, samt et lysende juletre midt i skogen. Sang og dans rundt juletreet og en titt inn i lavvoen fikk opp appetitten hos så vel barna som de voksne.

Vi tør nok påstå at Laila koker verdens beste risengrynsgrøt. Og tror dere ikke at selveste julenissen også dukket opp. Julenissen i Repokoski snakker selvsagt kvensk, og spurte «oonko täälä siivoi lapsii?» Er det noen snille barn her? Barna fikk rosiner og mandariner fra Repokoskin joulunissi. Noen av barna lurte fælt på hvor nissen hadde gjort av reinsdyrene sine, og om nissen også husket på å komme hjem til dem på julaften. «Loista loista tähtinen» ble sunget av full hals, og selvsagt også klassikeren «På låven sitter nissen.»

Fra språksenteret fortalte undertegnede om hvordan kvenene feiret jul i riktig gamle dager, med nøye husvask og skrubbing av både gryter og unger. Og at datidens barn ikke var vant til å få gaver, slik at de i stedet moret seg med å pakke inn ting de allerede hadde og som de ga til hverandre.

Det syns de frammøtte barna var morsomt å høre, og like morsomt å høre hvordan de gamle kvenene var så nøysomme at de til og med brukte badevannet til vaske både gulv og klær.

Et trivelig besøk ved Repokoski, og en stor takk til Laila som også i år stilte så vennlig opp.