«Det lille, røde huset» fra kapittel 2 gir et godt bilde av hvordan boka «Bestemors hemmelighet» er illustrert. (Kuva: Ida Skjelbakken)
Kvensk gladnyhet fra Trine Strand og Ruija forlag: Barneboka «Bestemors hemmelighet – Ämmin salaisuus» forventes lansert i juni.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Dette er noe jeg starta på i 2023.
Det sier balsfjordingen og musikeren – eller multikunstneren om man vil – Trine Strand til Ruijan Kaiku. Dette i forbindelse med at Ruija forlag nylig ble tildelt 195 000 kroner fra Kulturdirektoratet til utgivelse av ei barnebok.
Boka har fått tittelen «Bestemors hemmelighet – Ämmin salaisuus» og er ført i penn av nettopp Strand, som dermed gjør sin forfatterdebut.
Ifølge ei pressemelding fra forlaget tas det sikte på lansering i juni 2026.
– Nå er jeg straks i mål med med innholdet, sier den vordende barnebokforfatteren.
Hun har opptrådt både som musiker og skuespiller i kvenske sammenhenger gjennom et tiår allerede. Nå slipper Trine Strand fra Paatsivuono/Balsfjord barnebok på Ruija forlag. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Gjennom barns øyne
Strand forteller at ideen om ei barnebok er noe hun har båret på lenge.
– Jeg tenker at man kan lære utrolig mye gjennom barns øyne. Det å lære om den kvenske historien gjennom ei barnebok kan kanskje gjøre det enklere å forstå den.
Hun påpeker at det finnes flere gode barnebøker, men at hun likevel ønsket å komme med sitt eget bidrag.
– Og jeg tror ikke vi får nok, sier Strand, som til daglig bor og arbeider i Dyrøy kommune.
Hun sier at det snakkes mye om hvordan kvenene skal bevare historia og hvordan det kan løftes.
– Derfor tror jeg barn og unge må være med og forstå den.
I den sammenheng trekker hun, som hun også har gjort før også, fram Kvääninuoret:
– De gjør en god jobb og er både inkluderende og kloke i det de gjør.
Lilja og bestemor
Det er ikke bare den kvenske historien barneboka handler om.
– Jeg har med «tre stammers møte» også, om folket som vandret over Nordkalotten, og tenker at det er viktig at den neste generasjonen får med seg det bildet også, sier hun.
Les også: Blir rørt av å snakke om det
I boka møter vi Lilja og hennes bestemor. De skal på telttur sammen.
– Bestemora tar henne med til en plass hun har hatt sammen med sin bestemor, og underveis begynner hun å fortelle om henne, som hun kalte ämmi. Det er et ord Lilja ikke har hørt tidligere, røper Strand.
I det videre kommer det fram en hel historie som Lilja ikke har hørt før.
Ekstrainvitasjon til besteforeldre
– Det kvenske språket kommer til syne innimellom, så det blir anledning til å lære en del kvenske ord, sier forfatteren, og nevner ord som mustikka ‘blåbær’ og hiljasuus ‘stillhet’, og flere til.
Til det har hun fått god hjelp fra Kväänin institutti – Kvensk institutt.
– De har vært med meg hele veien. Det har vært viktig både for den historiske biten og at de kvenske ordene skal bli riktig, sier forfatteren.
I tillegg, forteller hun, har hun fått bistand til å illustrere boka.
– Jeg har med en fantastisk illustratør. Vi ønsker jo å fange barna, sier Strand.
Illustratøren heter Ida Skjelbakken. Hun har blant annet også, etter det Ruijan Kaiku erfarer, illustrert forsidene til Bente Pedersens nylansering av Raija-bøkene.
Strand røper at mange av de kvenske ordene gjør seg til kjenne også i illustrasjonene. Også andre kvenske elementer er forsøkt inkludert, som for eksempel et rødt, lite laftahus (se toppfoto) i tømmer, med den såkalte kvenknuta.
Selv om boka er ei barnebok er Strand klar på at den er vel så mye til besteforeldre.
– Jeg håper de kan drømme seg bort og lære barnebarna om den nordnorske historien vi har. Foreldre kan også det, men dette er en ekstrainvitasjon til besteforeldre, sier hun.
Hun kan også røpe at boka har oppskrifter på blant annet kaffeost, melkering og vannbrød.
– Og kvensk sang, sier hun.
Sådde et frø
Vi spør selvfølgelig forfatteren om hun allerede har en oppfølger i tankene.
Da forteller hun at hun for en tid siden var én av kun fire heldige fra Nord-Norge som fikk invitasjon til LitLab nord i Putoja/Bodø.
– Der lærte jeg meg hvordan jeg kan formidle boka, og fikk prøve meg på 3. klasse. Og her ble jeg faktisk oppfordret til å skrive en oppfølger, sier hun.
Der og da, sier hun, var ikke det noe hun hadde i tankene.
– Men de sådde et frø, og nå er det faktisk noe jeg tenker på.
Avslutningsvis sier hun at hun er både stolt og takknemlig for samarbeidet med Ruija forlag.
– Vi jobber for samme sak, og jeg tror på det å løfte i lag, sier Strand.
Arkiivista/Fra arkivet:
