Tor Sara er daglig leder i flere nordnorske mediehus, deriblant Ruijan Kaiku AS. (Kuva: Arne Hauge)

 

– Det må penger inn der kvenene er, slik at de kan jobbe med sin egen kultur og ta den tilbake. Det sier medietoppen Tor Sara i Ruijan Radios oppladning før Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverer rapporten til Stortinget.

 

Frank Halvorsen / Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg tror dette vil være en oppvåkning for folk i sør, altså for de fleste i Norge. Det sier daglig leder i Ruijan Kaiku AS, Tor Sara, og legger til:

– Fornorskningen er kraftig underkommunisert i dette landet.

Sara tror at informasjonen om samene løsnet med blant annet Altasaka, etablering av Sametinget, Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen, og mener det står ganske mye verre til med folkevettet om kvenene:

– Jeg innbiller meg at folk som bor lengre sør i landet knapt nok vet hva en kven er for noe, sier han.

Tror på et smell

– Jeg tror det kommer til å smelle ganske godt i Norge når historien kommer fram, sier Sara, som selv har både kvenske og samiske røtter.

Han mener at kommisjonsrapporten ikke vil være veldig overraskende for folk i nord, som mye godt kjenner til historien. Men han tror resten av landet vil få seg en overraskelse:

– Sørpå er dette ukjent, og jeg tror mange vil få en aha-opplevelse, og at det kommer til å smelle i forhold til spørsmålet «har nasjonen Norge faktisk gjort dette?» – og det har de.

Må tenke annerledes

Sara mener kommisjonen fikk en litt uheldig start, som ikke hadde tatt inn det kvenske i tilstrekkelig grad.

– Jeg husker ikke historien så godt, men de fikk i alle fall mer kvensk inn i det etter hvert. Jeg tror og håper kommisjonen vil forsøke å gi et vektet bilde (i rapporten, jour. anm.)

På spørsmål om et kventing kan være noe konkret som kan komme ut av denne prosessen, svarer han at Norge i alle fall må tenke annerledes rundt hvordan man organiserer arbeidet ovenfor minoritetene etter at kommisjonen har gjort sitt.

– Da tenker jeg på alle minoritetene, ikke bare samene. Staten må ta de andre minoritetene mer på alvor etter dette, det tror jeg helt sikkert, sier han.

Han er usikker på om et kventing eller et direktorat kan være en del av det, men sier at det finnes mange muligheter.

– Tusenkronersspørsmålet vil uansett være: «Hva gjør vi videre?», sier Sara.

Tor Sara har både kvenske og samiske røtter, og leder både et kvensk og et samisk mediehus, i tillegg til et par norske. (Kuva: Arne Hauge)

For lite penger

Sara er rimelig trygg på at økonomi vil inngå som en del av de avbøtende tiltakene som ventes å komme.

– Her til lands løses ofte problemer med penger. Og hvis man nå går inn for å redde det kvenske språket, så må det mye penger inn blant annet i skoleverket og i akademika.

– Videre må det brukes penger på å løfte minoritetenes historier for resten av det norske samfunnet. Det må også inn i skoleverket, og det er skremmende hvor lite som er gjort til nå. Det handler om å skape en forståelse i hele nasjonen på minoritetsutfordringer.

Når det gjelder kvenmiljøet, så er Sara spent på hvordan det vil løses, all den tid alle har for lite penger til sine tiltak.

– Språksentrene, kulturen, media, alle har for lite. Kanskje alle må få et løft, spør han seg, og legger til at det vil overraske ham veldig om ikke også kvensk media får seg et løft.

Usikker på nivå 3

Sara mener det vil være viktig å satse på kvensk kulturliv. Han mener kultur er noe som opptar folk, og som bringer folk nærmere det kvenske. Han peker blant annet på den positive mottakelsen Kvääniteatteri har fått.

– Kultur er noe folk bryr seg om. Derfor tror jeg det vil være utrolig viktig å satse på, sier Sara.

Han er imidlertid mindre sikker når det gjelder spørsmål om et løft for kvensk språk til nivå 3, og hvorvidt det vil ha ønsket effekt for språksituasjonen.

– Det er et vanskelig spørsmål. Selv de samiske språkene, som er på det nivået, sliter, argumenterer han.

Optimistisk

– Hvordan retter man opp en urett som har pågått så lenge, og som blant annet har gjort at folk ikke vil vedkjenne seg sin bakgrunn og ikke kan språket. Det er et godt spørsmål, sier Sara.

Han håper man ikke ender opp med mange statlige institusjoner og mye penger inn i akademika på bekostning av samfunnslivet. Da tror han man feiler.

– Det må penger inn der kvenene er, slik at de kan jobbe med sin egen kultur og ta den tilbake.

Generelt sett er han optimistisk med tanke på rapporten.

– Kommisjonen består av dyktige og kompetente folk, og Høybråten er en gammel statsmann, så alt ligger til rette for et godt resultat, avslutter han.

Hele intervjuet kan høres her: