Helga Vara. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Å finne kvenske røtter kan gi både glede og sorg. I nord finnes etablerte miljøer å lene seg på, mens sørkvener ofte må gå opp veien selv. Nettopp derfor kan de bli en viktig ressurs for en mer mangfoldig kvensk kultur, mener psykolog Helga Vara.

 

Unni Elisabeth Huru

 

Nye krefter uten bindinger til rammene i nord kan gjøre kulturen mer åpen og tilpasningsdyktig.

Ulik oppdagelse nord og sør

Måten man oppdager sin kvenske tilhørighet på, kan være ganske ulik. I nord har man noen å støtte seg på, mens i sør må man skape veien selv. Dette kan være tøft for den enkelte, men kan også bringe noe nytt inn i den kvenske kulturen.

Det er psykolog Helga Vara som påpeker dette. Hun har selv kvenske røtter og er en kjent stemme i kvenske miljøer. Hun forklarer også hva som kan skje når folk oppdager at de har skjulte røtter og en fortrengt historie.

Glede – eller sorg

– For noen kan det være kilde til glede, økt innsikt, økt forståelse og nysgjerrighet. For andre kan det være kilde til en sorgreaksjon, sier Vara.

– Ikke minst vil miljøet rundt personen som finner ut dette, ha mye å si, sier hun.

I juni i år fortalte Klara Valsvik fra Stavanger til Ruijan Kaiku om hvordan det var å oppdage sine kvenske røtter. Først ble hun overrasket, så nysgjerrig – og hun ville lære mer.

Klara søker andre kvener: «Det er trist å være alene om dette»

Vara har inntrykk av at dette er en vanlig reaksjon.

– Når man oppdager en del av seg selv som kanskje er litt annerledes, er det menneskelig å prøve å forstå.

Behovet for å høre til

– For Klara Valsvik dabbet dette av, og så kom tristheten over å være alene. Tror du at andre kvener som er alene kan oppleve noe av det samme som henne?

– Alle mennesker har behov for å høre til. Når man søker fellesskap og møter avvisning, er det lett å forstå at det kan gi en sterk reaksjon – en sorgreaksjon, sier psykologen.

Det er stor forskjell på å oppdage sin kvenske bakgrunn ut fra hvor i landet man bor, sier hun videre.

– I Nordreisa, Vadsø og Tromsø er det mye lettere å gå veien og finne sin egen tilhørighet innad i gruppa, fordi stien allerede er gått opp. Kvensk identitet utenfor kjerneområdene er mer uavklart.

Sørkvensk identitet kan vokse fram

For kvener i sør er toget slett ikke gått. De står fritt til å etablere noe nytt, og finne ut hvordan de vil leve med sin identitet og arv.

– At det ikke finnes en tydelig etablert «sørkvensk identitet» nå, betyr ikke at det ikke kan bli en i framtiden, sier Vara.

Hun understreker at man må være flere sammen for å få det til.

I Bergen har de etablert en lokal kvenforening. De beskriver en avstand til det kvenske i nord, men har tatt inn badstukulturen som en lokal identitetsmarkør.

– Når man har et fellesskap, kan man etablere en sosial ramme og egne koder, sier Vara.

Et fellesskap i utvikling

– For å snu det på hodet; hva slags verdi kan kvener i sør bringe til de tradisjonelle områdene?

– Inkludering av sørkvener kan gjøre fellesskapet mer mangfoldig og gi nye impulser til en kultur i utvikling, sier Vara, som mener at kvensk kultur ikke bare skal handle om fortiden, men om hva den kan bli framover.

– Det er mye å gripe fatt i. Får folk være med som likeverdige, kan fellesskapet vokse videre derfra, avrunder psykologen.