Övertorneå kommune har ansatt Sari Oja som koordinator til fremme av bruken av minoritetsspråkene meänkieli og finsk i kommunen. Også for meänkieli tar ungene fort opp språket. (Illustrasjonsbilde: Göran Lahti, Övertorneå Kommune)

 

Ny undersøkelse i Sverige viser at ni av ti unge ønsker at samfunnet skal støtte de nasjonale minoritetene. 

 

Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

Samtidig kjenner en av fire svensker ikke til noen av de nasjonale minoritetene i landet. Minoritetsspråkene er dog noe mer kjente, hvor 77 prosent av svensker kan nevne minst ett av dem.

Sverige har i likhet med Norge fem nasjonale minoriteter, jøder, samer, sverigefinner og tornedalinger. Finsk, jiddisk, meänkieli, romska og samisk er alle nasjonale minoritetsspråk i landet.

Undersøkelsen er utført av Kantar Sifo på vegne av Språkrådet vid Institutet för språk och folkeminnen, Länsstyrelsen i Stockholm og Sametinget Sverige.

Unge positive til bevaring av minoriteter

Resultater fra undersøkelsen viser at store deler av Sveriges befolkning anser det som positivt at samfunnet støtter opp mot de nasjonale minoriteter slik at språket og kulturen kan leve videre.

Hele 89 prosent av unge mellom 15 og 29 år svarte at det var «ganske viktig» eller «meget viktig» at samfunnet støtter opp mot minoritetene.

– Det er gledelig at en så stor andel av de unge er positive. Det har trolig vært en bidragsfaktor å få inn nasjonale minoriteter i læreplanen for grunnskolene, men basert på innsatsen i minoritetsområdet de siste årene, hadde det selvfølgelig vært ønskelig med bedre samlede resultater, sier Mirelle Gyllenbäck, utviklingsleder på Länsstyrelsen i Stockholms län i en pressemelding.

– Fortsatt store forskjeller

Undersøkelsen viser at meänkieli og jiddisk er de minst kjente minoritetssrpåkene blant svensker, etterfulgt tett av både jøder og tornedalinger.

– At syv av ti kan si minst et nasjonalt minoritetsspråk kan høres ut som et ganske bra resultat, men det er fortsatt store forskjeller mellom de ulike minoritetene og språkene. Bare 14 prosent vet for eksempel at jiddisk er et nasjonalt minoritetsspråk, sier Jennie Spetz fra Isof.

Derimot kjenner langt flere til både samer og samisk. Ellen Omma i Sametingen forteller at dette kommer både av bedre undervisning i skolen, men også at samer har fått mer oppmerksomhet i populærmedier.

– For eksempel filmen Sameblod, at samiske forfattere har fått litteraturprisen og ikke minst Girjas-dommen fra fjoråret kan ha bidratt til bedre resultater her, sier hun.

Den såkalte Girjas-dommen er fra en rettsak som fant sted i Sverige i januar 2020, mellom den samiske landsbyen Girjas og den svenske staten. Saken handlet om retten til å leie småviltjakt og fiske. Den endelige avgjørelsen fra høyesterett endte med at Girjas har enerett på å leie av jakt og fiske i området.

Les også kronikken: Hjertesukk fra en tornedaling