Godt i gang med faglig nettverk for språkarbeidere. Reija Lång er spesialrådgiver for samisk og kvensk hos Finnmark fylkeskommune. (Foto: Arne Hauge)
Nylig trommet Finnmark fylkeskommune sammen sitt første ansikt-til-ansikt nettverkstreff for språkarbeidere innen kvensk.
Arne Hauge
– Vi hadde et veldig fint og lærerikt møte, sier Reija Lång.
Hun er spesialrådgiver for samisk og kvensk hos Finnmark fylkeskommune, og bekrefter at det i kjølvannet av sannhetsrapporten og vedtak i Stortinget skjer ting også hos dem. Blant annet har de styrket midlene til kvenske og norskfinske formål, en søkbar tilskuddsordning med utlysning i disse dager og søknadsfrist den 15. november.
Vi møtte Lång på jubileumsseminaret for Kvensk institutt, det var i Børselv 8. og 9. oktober, og med så mange språkarbeidere samlet var bordet duket også for første fysiske møte for nettverket. Bakgrunnen, tar vi med, er fylkeskommunens initiativ til å opprette et slikt språkfaglig nettverk.
Fordi Reija Lång allerede var til stede i Børselv, ville Kvensk institutt gjerne ha henne med i panelet under sitt eget jubileumsseminar. Det fant spesialrådgiveren naturligvis tid til. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)
– Det er noe vi har jobbet med siden i fjor høst. Vi startet med å spørre språkmiljøene om de hadde behov for et slikt fagnettverk, som fylkeskommunen kunne koordinere. Til det forslaget fikk vi veldig positiv respons, og i april i år hadde vi oppstartsmøte. Men den første fysiske samlingen for nettverket hadde vi nå, her i Børselv i forbindelse med jubileumsdagene, sier hun.
– Språksentrene har sitt eget språknettverk, kommer dette i stedet for?
– Nei, dette skal ikke erstatte Kväänin kieliverkko. Dette utfyller de eksisterende strukturene som finnes. Det er i tillegg litt bredere, fordi vi i tillegg til språksentrene har deltakere fra Kväänin institutti og Språkrådet, samtidig som vi prøver å finne kvensklærere som også kan delta, sier hun.
Lång og dem har å gjøre med det kvenske i et fylke som har store avstander og mye vær. Det kan lett snu opp ned på planer om å møtes fysisk i faglige nettverkstreff, derfor var det tryggest å ha det første nå i oktober. (Foto: Arne Hauge)
Denne økte bredden gjenspeiler seg også geografisk. Normalt jobber Finnmark fylkeskommune bare innenfor egne fylkesgrenser, men fagnettverket er unntaket som bekrefter regelen.
– Her tenker vi nasjonalt, og nettverket er åpent for fagfolk fra hele landet, sier Lång, som har hatt jobben som spesialrådgiver i fire år. Halvparten av den tiden var de sammen med Troms fylkeskommune, med ansvar blant annet for de nasjonale kvenske midlene.
– Vi vet at dere også jobber med en strategiplan for det kvenske?
– Ja. I starten av september vedtok fylkesutvalget at det skal lages en slik strategi for kvenske og norskfinske forhold. Dette blir vår egen, fylkeskommunens interne strategi. Arbeidet starter opp på nyåret, sier hun.
– Vil du si at Finnmark fylkeskommune er mer oppe i de kvenske ringene nå enn før?
– Jeg mener jo at vi har vært ganske inne i det tidligere også, men jo visst merkes det at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har kommet og at fylkeskommunen er på banen, avrunder Lång.
