Vi drar på gårdsbesøk, møter både folk og fe

For få år siden ble Cecilie fra Moss med hjem til han Ove fra Alta. Sammen driver de den 155 år gamle Mannsverk-familiegården oppi Tverrelvdalen et stykke sørøst for byen. Oves far Tor Arne og mor Bodil bidrar hundre prosent i drifta, her ser vi Tor Arne stille sporty opp på bilde. – Det er hele tiden mye å gjøre her på gården, men vi stortrives, sier trekløveret. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

I «Dalen» i Alta gikk Ove og Cecilie Mannsverk fra å høste veldig mye jordbær i fjor – til dobbelt så mye i år. Legg til produksjon av arktisk storfekjøtt pluss gårdsbutikk med kafé, og svaret er til å leve av.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge

 

«Utvider butikken: – Har solgt 12 000 burgere siden påske» skrev Altaposten i september i fjor, saken gjaldt Mannsverk Gård langt oppe i Tverrelvdalen i Alta.

Gården er fra 1870, og da Ove for få år siden overtok drifta, var det som femte generasjon Mannsverk. I november i fjor åpnet de gårsdbutikk, nå i juli var det klart for åpning av gårdskafé. Vi dro på besøk dagen før, for å lodde stemningen før offisiell kaféåpning og storinnrykket av lokalmat-sugne gjester. Der traff vi et travelt opptatt samboerpar.

– Det er litt armer og ben i dag, men vi gleder oss til åpningen i morgen, sier Cecilie, hun viser oss rundt.

– Vi hadde en prøveservering i forrige uke med familie og venner, og fant fort ut hvor vi kan gjøre endringer. Godt å få tatt noen sånne tester før man åpner for fullt, sier hun.

– Cecilie, du heter ennå Helgesen, men vi har hørt at det blir ikke særlig lenge?

– Nei, da blir det Mannsverk. Det blir bryllup med vielse i Elvebakken kirke den 2. august. Og fest her på låven etterpå, sier gårdskona, hun og Ove fant hverandre i 2018 og overtok drifta i 2020. Opprinnelig er hun fra Moss, de møttes sørpå og hun ble med Ove hjem til Finnmark.

– Går det greit, eller er det bryllupsnerver?

– Vi har ikke tid å tenke på det. Det er så mye jobb med gården. Men mat og musikk og det meste er ordnet. Det blir kun mat fra egen gård, får vi vite.

– Trives du her oppe? Er det forresten stor forskjell på Moss og her i Tverrelvdalen?

– Jeg trives veldig bra. Og ja, jeg syns det er veldig stor forskjell. Som natt og dag, sier hun, og viser særlig til været og naturen. Eksotisk her oppe, var ord hun brukte.

På gården har de fjøs med rundt 36 okser på årsbasis, de har også en del griser, og de har kaniner, hund og katt.

– Nå har vi også noen sauer som er på sommerferie her, sier Cecilie.

Oksekjøttet, sier hun, det går til hjemmelagete burgere, pølser og pålegg.

– Det var det vi startet med. Å bygge produksjonskjøkken. Der produserer vi alt vi lager her på gården. Og så selger vi stykningsdeler av resten, sier hun, og bekrefter at burgere og jordbær fra Mannsverk Gård står å lese på restaurantmeny nede i Alta.

– Det må være artig for dere å få til alle disse tingene?

– Ja, det er moro. Vi syns det er veldig fint, dit vi har kommet i dag. Og det fortsetter jo bare.

Før de overtok gården har både Ove og Cecilie i alle år jobbet i dagligvare. Og sett en klar endring:

– Vi ser at folk blir mer og mer interessert i lokal mat, mer og mer interesserte i ren mat.

– En fordel før oppstarten at dere har bakgrunn fra dagligvare?

– Ja, det vil jeg si. Vi kan det å selge varer.

Ove dukker opp idet vi spør mer om hva paret driver med på gården.

– I all hovedsak driver vi med dyr. Okser og storfekjøtt. Og jordbærproduksjon. Dette er andre jordbærsesongen. Forrige sesong var veldig bra, i år blir det dobbelt så mye, lar Ove oss vite.

– Vi er rett før vi skal høste – veldig mye bær, sier han.

Mye jordbær har gått ut via forhåndsbestilling av kasser, resten blir direktesalg i gårdsbutikken.

– De dagene det er bær, så er det bær her i butikken. Fra klokka tolv til seks på ettermiddagen. Hver dag hele uka gjennom sommeren, unntatt mandag og tirsdag, rakk Ove å tilskynde.

Når det gjelder Tverrelvdalen og den typiske dialekten der oppe, så har selv de beste språkeksperter bommet med noe sånt som 160 mil i sine anslag. Vi er nemlig ikke i Gudbrandsdalen i Innlandet fylke, men i Finnmark.

Årsaken er de mange gudbrandsdølene som trakk nordover og bosatte seg i Tverrelvdalen for snaut 200 år siden. Det samme gjorde mange fra Tornedalen, denne dalen i Ruija er svært fruktbar og solfylt og byr på nær tilgang til jord og fjell, elv og sjø. Mannsverk, må det nevnes, tilhører den første grupperingen, de kom fra Gudbrandsdalen.

Ove er tydelig på at gårdsdrift er ingen enmannsbedrift. At de på papiret turte å overta drifta, hadde mye å gjøre med gode folk med på lag. Nemlig foreldrene hans, som ifølge sønnen jobber minst like mye som dem. I tillegg har de også ungdom og noen pensjonister inne på jobb på sommeren, samt en fulltidsansatt.

– Men selv om det er mer enn nok å gjøre, så er vel gårdslivet et bra liv?

– Ja. Det er arbeid nok på en gård, men det er variert og hyggelig og veldig sosialt, samstemmer Cecilie og Ove.