Adriana Bezerra Da Costa og Arne Steinnes valgte Kvenparken som vielsessted. (Kuva: Lise Mari Nilsen)
Samme dag som det nygifte paret gifta seg, ble de nødt til å levere en lottokupong. Og det med ganske god grunn.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det var en stor dag.
Det sier kåfjordingen Arne Steinnes som fredag 12. desember fikk sin Adriana Bezerra Da Costa.
Vielsen fant sted i Kvenparken i Numerovankka/Nommedalen med ordfører Bernt Eirik Lyngstad som «prest.»
Brudgommen forteller at de opprinnelige planene egentlig var en kirkelig seremoni, et sommerbryllup, men at akkurat det gikk gaiken.
– Det har sammenheng med at hun er utenlands statsborger. Alt varte og rakk. For å slippe pendlingen fram og tilbake og kostnader som følge av det, så framskyndet vi det hele med en borgelig seremoni istedenfor, sier Steinnes, som til daglig er biblioteksjef i Kåfjord kommune.
Mørketidslyset omkranset det nygifte brudeparet i Kvenparken i Numerovankka/Nommedalen. I bakgrunnen til høyre skimter vi Olmavankka/Manndalen. (Kuva: Noah Bergmo)
Elsker Ruija
Da Costa kommer fra byen Recife, på østkysten av Brasil. En viktig havneby med om lag 1,5 millioner innbyggere. Hun er lærer- og psykologiutdannet, og har jobbet i skoleverket.
Paret møttes, slik mange gjør i dag, på internett. Steinnes forteller at hun kom til Nord-Norge for første gang for et par år siden.
– Da fikk hun advarsler fra flere om vær og temperatur her oppe. Hun trodde derfor at hun hadde kommet feil da hun ladet i Tromsø, for da var det 34 varmegrader ute, humrer han.
Ifølge han elsker hun Nord-Norge:
– Hun kaller det paradis. Vi har hatt to lange somre sammen, der vi har reist på magiske vinger – med godværet – rundt i hele landsdelen.
Han nevner steder som Lofoten, Senja, Nordkapp og Hamningberg.
Sistnevnte, sier han gjorde særlig inntrykk. Selv for en kåfjording som er vant til å se Lyngsalpene på motsatt side av fjorden hver eneste dag.
– Det var helt fantastisk. Det var som å kjøre inn i kulissene til Game of Thrones og Lord of the rings, sier han.
Falt på plass
Etter at ekteparet hadde bestemt seg for å vie seg borgelig startet de på en idemyldring. De jaktet på symbolikk til bryllupet. Det fant Steinnes på en kjøretur mellom Talosvankka/Olderdalen og Pirttavaara/Birtavarre.
– En dag jeg passerte Nommedalen, på vei sørover, så jeg to mennesker stå så andektig i Kvenparken. Da tenkte jeg: «hvorfor har ikke jeg tenkt på dét?»
På tilbaketuren stoppet han derfor selv for en grundigere vurdering.
– Da innså jeg hvor nydelig det er der, også nå på vinteren, sier Steinnes, som åpenbart fikk sin utkårede med på ideen.
Han forteller at hans egen kvenske historie ramla på plass.
– Det å styrke det kvenske i Kåfjord er noe jeg har brukt mye tid på, både privat og i jobb, så det falt på plass. I tillegg er det jo en måte å gi det kvenske og Kvenparken oppmerksomhet på, som er litt annerledes enn normalt, sier han.
Valg av sted for vielsen var også noe ordføreren satte pris på, ifølge Steinnes.
– Han har et stort hjerte for det kvenske i Kåfjord.
Glad for stedsvalget
Dette bekrefter Lyngstad selv i en kommentar til Ruijan Kaiku.
Han sier at han synes det var kjempeartig at Kvenparken ble valgt for en slik anledning.
– Det er blitt kjempefint der, og det er suveren utsikt til både fjord og fjell, sier han, og tilføyer:
– Og så er det det symbolske med den kvenske kulturen og «tre stammers møte.»
Da Costa og Steinnes er, etter alle solemerker, de første som har gifta seg i Kvenparken. Det betyr ikke nødvendigvis at de er de siste. I alle fall mener ordføreren stedet er velegnet for den slags:
– Det er en fin plass også for framtidige markeringer, sier Lyngstad.
Sananjohtaja Kaivuonon komuunissa, Bernt Eirik Lyngstad, oli «pappi» häissä. Hän meinaa ette Kväänin muistotaras oon passeli paikka markkeerauksista, esimerkiksi häistä. (Arkiivikuva: Pål Vegard Eriksen)
Det magiske tallet
Steinnes forteller at bruden var superfornøyd etter vielsen og med stedsvalget de hadde tatt, selv om hun nok på forhånd ikke visste helt hva de gikk til.
– Ordfører holdt en veldig fin og rørende seremoni. Og så har både familie, venner, kvenforeninga og mange andre gratulert oss og uttrykt at de synes det var fantastisk at vi valgte akkurat Kvenparken.
At de valgte å gifte seg 12.12 klokken 12 var naturligvis en del av planen. Men tallet 12 skulle gjøre mer ut av seg denne dagen.
– Etter seremonien, akkurat idet hun skulle signere ordførerens dokumenter, gløtta jeg på klokka. Idet jeg gjorde det viste den 12.12.12. En av forloverne våre la merke til det samme.
Brudeparet i midten med Lisa Mari Nilsen (til venstre) og Noah Bergmo (til høyre) som vitner. (Kuva: Bernt Eirik Lynstad)
Men det stoppet ikke der.
– Da vi satte oss i bilen, etter at vi hadde tatt bilder og litt sånn, så la vi merke til at temperaturmåleren viste -12. Det skulle nesten ikke være mulig.
Det nygifte paret ble raskt enige om at de skulle innom samvirkelaget og levere lottokupong.
– Vi tok med tallet 12 på alle rekkene, ler Steinnes.
– Da må vi spørre hvordan dét gikk?
– Vel, man kan vel ikke få i pose og i sekk. Men selv om vi ikke ble millionærer, så var vi i alle fall blitt rik på kjærlighet.
Til Brasil
Så snart papirmølla er under kontroll, forteller Steinnes, skal Da Costa starte på norskkurs.
– Hun blir olderdaling permanent, sier Steinnes.
Han tror at hennes språkkompetanse og erfaring vil åpne muligheter for arbeid, i alle fall etter hvert.
– Det kan kanskje gis tilbud om opplæring i portugisisk lokalt, eller det kan dras nytte av hennes erfaring fra arbeid med barn og unge. Vi får se, sier han.
I tillegg regner han med at det blir Brasil-besøk på dem etter hvert.
– Jeg vil jo dra dit og se hvor og hva hun kommer fra, avrunder Steinnes.
Arkiivista/Fra arkivet:
