Viktig tema: Det kvenske språkets røtter

Herulf Johansen: (Foto: Unni Huru)

 

Norske kvener Ytre Oslofjord inviterer til nok et åpent møte i Horten der det kvenske er hovedtema. I fjor var identitet på dagsorden, i år rettes oppmerksomheten mot røttene. Dette ser Herulf Johansen, leder for foreningen, fram til.

 

Unni Huru

 

– Vi har hatt flere interessante foredrag av dyktige foredragsholdere, men det er også på tide å få lære om grunnhistorien til kvenene, sier Herulf Johansen om valget av tema.

– Dette vil styrke oss som minoritet, sier han, klar for arrangement denne helga.

Viktigste kulturbærer

Det er fagansvarlig ved Kväänin institutti – Kvensk institutt, Anna-Kaisa Räisänen, som skal holde foredrag om det kvenske språkets røtter. Johansen begrunner valget slik:

– Vi vil at språkets historie, og dermed kvenenes historie, skal nå fram til folk. Det vil vise at vi kan trekke historien vår langt tilbake i tid.

– Språket er en av de viktigste kulturbærerne vi har.

Medlemmene i foreningen er svært interesserte i språket, både de som er sentrale og de som er mindre aktive. Det gjør at Johansen ønsker bedre muligheter for å lære kvensk.

– Det er tungvint å finne arenaer for å lære språket. Det må legges til rette for både opplæring, kontinuitet og møteplasser der folk kan bruke og lære kvensk, sier Johansen.

Ville gjerne kunne språket

Mange har kvenske røtter, men kan ikke språket. På spørsmål om hvordan de forholder seg til sin kvenske identitet, bruker Johansen seg selv som eksempel.

– Jeg er veldig interessert i røttene mine og hvor vi kommer fra. Alt som har med kvenske røtter å gjøre, forteller noe om hvem vi er og hvor vi kommer fra.

Samtidig skulle han gjerne hatt bedre språkkompetanse.

– Språket er krevende, men jeg skulle gjerne kunnet det. Jeg ønsker å kunne kommunisere på mine forfedres språk, både mors- og farsmålet mitt.

Derfor er det viktig med steder å lære og kontinuitet i opplæringen.

Får smake på sukkertøyet

På spørsmål om hva han håper deltakerne sitter igjen med etter foredraget, svarer han:

– At de får smake på «sukkertøyet» og får lyst på mer. Det skaper engasjement.

Selv forventer han at Räisänen følger opp tråden fra fjorårets foredrag.

– Det var mange som gjerne skulle hørt mer om dem som flyttet til Norge og hadde språket med seg. Jeg forventer at vi får lære mer om bakgrunnen for språket og menneskene som bar det med seg hit.