20 år med Paaskiviikko: – Vi kunne ikke løfte det kvenske alene

Lisa Vangen (t.v.) og Johanne Sommersæter. (Kuva: Privaatti/Kjærstin Berntzen)

 

To tidligere festivalledere ser tilbake på starten, utviklingen og øyeblikkene som har satt sterkest spor.

 

Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no

 

Det startet som en helgefestival i Nordreisa. Siden har Paaskiviikko vokst til en festival med arrangementer i flere kommuner og blitt en viktig arena for kvensk kultur, språk og identitet. I helga ble 20-årsjubileet markert med en festkonsert med tilbakeblikk på hovedscenen på Halti.

I anledning jubileet har vi tatt en prat med de to første som ledet festivalen.

Den aller første kvenske festivalen

Initiativtakeren til den aller første kvenfestivalen, den første i sitt slag i verden, var Johanne Sommersæter. På den tiden var hun prosjektleder i Nordreisa kommune for det som senere ble Halti kvenkultursenter IKS. Sommersæter ledet de tre første utgavene av festivalen.

Sommersæter fyrte av startskuddet på det som skulle vise seg å bli en av de viktigste arenaene for kvensk kultur. (Kuva: Kjærstin Berntzen)

– Jeg tok initiativ til Baaskifestivalen, som i starten varte en helg, og kun ble arrangert i Nordreisa.

Hun forteller at entusiasmen var stor, men at det også var utfordringer.

– Vi var veldig energiske og så fram til å få til noe. Utfordringen var selvsagt å søke midler, det var jo første gang. Men jeg hadde flinke folk med meg, så det gikk veldig bra.

Sommersæter mener festivalen har hatt stor betydning for mange.

– Den har gjort mye for å sette søkelyset på det kvenske, og for å gi folk opplevelser knyttet til kvensk kultur og identitet. Spesielt det første året, da det var et stort marked i Sørkjosen, var det god stemning og mye folk.

Hun har samtidig sett hvordan festivalen har endret seg gjennom årene.

– Etter noen år ble det mer fokus på foredragene inne på Halti, og festivalen fikk mindre oppmerksomhet. Folk snakket om at den var lite synlig. Nå har festivalen på mange måter funnet tilbake til slik den startet, og det tror jeg er veldig bra. Det er dette man må holde fast ved og utvikle videre.

Må være synlig

Sommersæter understreker at Paaskiviikko må være synlig i kommunene.

– Med oppslag og bannere som henges opp. Ellers er det ikke så lett å se. Det skjer jo noe i alle kommunene, og det er positivt, men festivalen bør også være en synlig markedsplass, noe man legger merke til når man kjører forbi.

Hun tror også at den teknologiske utviklingen vil påvirke festivalen i årene som kommer. Samtidig håper hun at det fysiske møtet mellom mennesker fortsatt vil stå sentralt.

– Den teknologiske utviklingen går så fort, og vil også sette sitt preg på Paaskiviikko. Men jeg håper det fortsatt vil være marked og samlingsplasser. Det å samles er viktig, å prate med hverandre. Det er der nye idéer og tanker kommer.

Hennes sterkeste Paaski-minne er fra det første året.

– Da hadde vi mannekengoppvisning, nydelig vær, fin musikk og masse boder. Det synes jeg var veldig flott. Men det er klart at været hadde sitt å si.

Ville skape en annerledes festival

Lisa Vangen var leder for Halti kvenkultursenter IKS fra 2009 til 2014, og overtok rollen 1. september 2009. Fra 2010 til 2014 var hun festivalleder hele fem ganger.

– Vi var uerfarne med å arrangere festival da vi startet, og vi ville at Paaskiviikko skulle være annerledes enn andre festivaler. Det skulle være nært mennesker, være en arena for samtaler om hva de kvenske er og hva det betyr for vår historie og kultur.

Lykkeønskninger til verdens første kvenkulturfestival, som ble trykket i Ruijan Kaiku 4. mai 2007. (Faksimile: Ruijan Kaiku)

– Det var viktig at folk skulle føle at det kvenske var relevant for dem, at dette var noe som angikk hver enkelt.

Å ha arrangementer i alle kommuner, ofte med lokale tema, var et viktig grep i den sammenheng.

– Vi fikk møte mennesker i deres lokalmiljø. Samarbeid med ulike aktører som ildsjeler, foreninger, kommunene og bedrifter var av avgjørende betydning. Vi kunne ikke løfte det kvenske alene, men sammen klarte vi det.

Viljen var stor, men økonomien var stram.

– Vi hadde lite økonomisk handlingsrom, og de økonomiske rammene for kvensk revitalisering og aktiviteter er fortsatt for smale. Men vi sto på, og gjorde det beste vi kunne med de forutsetningene vi hadde.

Sola skinte over årets Paaskiviikko-marked ved Kronebutikken, akkurat som under den aller første festivalen i 2007. (Kuva: Kjærstin Berntzen)

Et løft for det kvenske

Vangen mener Paaskiviikko kom på riktig tidspunkt.

– Med faste arrangementer med kvensk musikk, foredrag, kurs, filmer, og så videre, skjedde det også et løft i bevisstheten om det kvenske i regionen. Samarbeidet vi hadde om å løfte det kvenske førte til at mye skjedde på få år. Kvenske lokallag ble startet, kvenske næringsaktører ble etablert, og vi startet KvääniÄäni – det regionale kvenske koret. Det var stort å delta på NRKs «Salmeboka, minutt for minutt».

Hun forteller at det på den tiden var få kvenske musikere i Norge.

– Vi hentet musikere fra Tornedalen og Nord-Finland, og hadde samarbeidsprosjekter med musikere fra svensk side. Etter hvert har det kvenske musikkmiljøet vokst, noe som er svært gledelig.

I dag er det langt flere kvenske artister i Norge. For eksempel trioen Paaro, som underholdt under årets festival. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Et møte hun aldri glemmer

Vangens sterkeste Paaskiviikko-minne er knyttet til en konsert og til en eldre kvinne blant publikum.

– Vi hadde arrangement i en av kommunene. Litt usikre og uerfarne, med inderlig håp om å treffe vårt publikum og at alt skulle gå bra. Underveis så jeg en eldre dame som sank sammen i skuldrene og begynte å gråte. Jeg ble bekymret og gikk bort til henne. Musikerne hadde sunget sanger som hennes mor sang for henne da hun var liten, og hun hadde ikke hørt dem siden.

Opplevelsen gjorde inntrykk.

– Det var sterkt, og viste hvor underkommunisert det kvenske har vært i regionen.

For Vangen illustrerer historien også hvorfor festivalen har hatt betydning langt utover selve arrangementene.

– Jeg tror Paaskiviikko har vært, og er, viktig for å synliggjøre det kvenske i regionen og i landet.

 

Her kan du se kvenkultursenterets film, med glimt fra den aller første festivalen i 2007: