Å skrive bøker tar tid, så vi må nok vente til et lite stykke inn i det nye året før boken fra Agnes Eriksen er i handelen. (Foto: Arne Hauge)

 

Forfatter Agnes Eriksen har samlet kvensk muntlig tradisjon mellom to permer.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Med tittelen «Hiiri Hiukkahamphaan suolapalat ja vähä mitäki muuta – I den kvenske skrivestua – inspirasjonsbok for små og store,» skylder vi leseren straks ei forklaring:

– Navnet Hiiri Hiukkahammas er lånt fra en kvensk formel som ble brukt for å forhindre mus i å ødelegge høystakker. Ordet hiukka betyr at man er sugen på noe godt, gjerne noe salt, sier Agnes Eriksen, porsangerværing og en av få som mestrer kvensk språk. Faktisk så godt at kvinnen bak trilogien om «Kummitus ja Tähtipoika – Spøkelset og Stjernegutten,» også er kjent for sine lærebøker i kvensk for skolen.

Nyte etter ønske

– Jeg opplever at mange kvener er som musa Hiiri Hiukkahammas, de er sultne på å få lære noe om vår kvenske kultur. Takket være mange velvillige og tålmodige informanter kan noe av det som finnes der ute, nå gis videre i skriftlig form og slik bevares for ettertiden. Håpet er at disse godbitene ikke skal glemmes, men skal være noe som folk kan smake på og nyte etter ønske, sier forfatteren.

Hun sier at boka er ei bruksbok. Til støtte for leseglede og kvensk kulturkunnskap. Innholdet, opplyser Eriksen, vil vise eksempler på kvensk muntlig tradisjon fra mange kvenske områder.

Økende interesse

Eriksen oppgir at notatene til blant andre Jenny og Samuli Paulaharju (notater som i dag oppbevares på arkiver i Finland), har vært verdifulle under arbeidet. Jenny og Samuli blir likevel bare et komplement, fordi Agnes av plasshensyn kun har med smakebiter fra nevnte materiale.

Boka vil også ha eksempler på språklig slektskap mellom kvensk, meänkieli, finsk, karelsk og samisk, og for bokens mange visuelle godbiter står den norskfinske kunstneren og illustratøren Jörkki.

– Boka kan bli en ressurs i kvensk- og finskundervisningen i barnehage, grunnskole, videregående skole og voksenopplæring, sier Agnes.

– Kvenene, som tidligere var lese- og skrivekyndige i kvensk og finsk, er i ferd med å utvikle disse ferdighetene igjen. Det er en økende interesse for kvensk språk og kultur og også en mobilisering for å ta igjen noe av det tapte, sier hun.

Gammelt ordforråd

Agnes Eriksen har i mange år samlet inn muntlig kvensk tradisjonsstoff på sin fritid, og gir med sin siste bok smakebiter på kvensk muntlig tradisjon.

– Stoffet er ikke samlet inn bare for moro skyld. Det vil forhåpentligvis være et bidrag til å ta tilbake noe av vår glemte kultur og det gamle ordforrådet i strevet med å lære kvensk på nytt. Boka vil ikke minst kunne gi barn som får kvenskundervisning i barnehage og skole informasjon om kvensk kultur, sier hun.

Kvensk språk og kultur har lenge hatt dårlige vilkår i Norge, og det var altså med tanke på denne sulteforingen og påfølgende sulten etter noe som er kvenenes eget, at Eriksen valgte å titulere med ei hungrig mus. Vi tar med at Ruijan Kaiku har fått gleden av å presentere en artikkel med smakebiter fra boka, de smakebitene kommer i nr. 10-2019, altså desemberavisa.