En lettere starstruck gjeng etter møtet med Hans Kongelige Høyhet kronprins Haakons stillfarne sjarm. Vi følte oss sett alle sammen. Han imponerte oss, sier gjengen fra Variksenmarjatupa, Krøkebærstua. (Foto: Arne Hauge)

 

Biblioteket ble foreslått som treffsted, men H. K. H. kronprins Haakon Magnus ville heller til barnehagen.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jeg syns det gikk veldig bra. Ungene var fantastiske, og jeg tror vi fikk fram det alt bygger på, nemlig menneskene.

Det er Mona Skanke som sier dette, hun er daglig leder for den kvenske barnehageavdelingen som onsdag 12. desember fikk selveste kronprinsen på besøk.

Spente barn tusler fram for å gi gave til kronprins Haakon. Ullvotter så han skal slippe å fryse når han er på tur.

Det var med tema «barn og unge» at kronprins Haakon før jul ønsket å besøke en finnmarkskommune. Fylkesmannen i Finnmark foreslo Porsanger, hvorpå kronprinsen ut fra ei liste med alternativer valgte å møte den kvenske avdeling samt språkreirprosjektet.

Kronprins Haakon syns vottene var veldig fine, og sa tusen takk til barna.

– Først foreslo man å møtes på biblioteket, men kronprinsen og Slottet bestemte. De ville heller møte oss her i barnehagen. Så vi følte oss valgt, sier Skanke. Hun understreker likevel at Porsanger i kvensk sammenheng verken er unik eller enestående, det Bærtua derfor gjorde denne majestetiske onsdagen, var å gjenspeile noe som foregår i kommuner over hele landsdelen.

– Det at folk har våknet opp. Det at folk nå har mulighet til å velge språket og hente tilbake sin identitet. Vi merker at markedet ønsker det, at man i dag er mer selvbevisste og har kommet fordi den skammen det var å bruke morsmålet, sier Skanke.

Barna var flinke, og alle ville knipse bilde da hedersgjesten også fikk en kvenpin til odel og eie.

Lederen bekrefter sin tro på at kronprinsen også oppfattet det som ligger under dagens u-representative tall over antall kvener/kvensktalende – nemlig den dypere identitetsbyggingen og revitaliseringen som foregår i kjølvannet av fornorskningen, en fornorskning som dro kvenene ned fra tronen som samfunnsbyggende faktor i nord.

Han viste stor interesse, så ja, jeg tror han forsto også det som ligger bak. Vi fikk i alle fall vist ham at hvis man bare har vilje til å satse, så får man det til, sier Skanke.

– Hedersgjesten forlot Krøkebærstua med noen kvenske gloser i bagasjen?

Det stemmer. Han gikk ikke herfra uten å ha lært seg noen ord. Barna satte stor pris på å lære ham ordene, og etterpå øvde han på dem. Nå kan kronprinsen reise hjem til Slottet og si Päivää og hyvvää päivää, hyvvää aamuu og hyvästi.

De to siste betyr god morgen pluss adjø og/eller på gjensyn, og Skanke bekrefter at hun satt med godfølelsen da hyvästi ble sagt for godt.

– Det var artig. Han møtte seksti barn og mange voksne i form av språkforbilder, foreldre, fylkesmannen, ordfører og rådmann og andre inviterte gjester.

Alt dette på en time, og folk følte seg sett. Vi er imponert over kronprins Haakon, sier lederen.

Gjengen er enige: Kronprins Haakon var en veldig hyggelig mann som er hjertelig velkommen tilbake til Variksenmarjatupa og Bærtua.